Hvor blir det av den norske EU-debatten?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I Brussel er debatten om en nordlig utvidelse allerede i gang. EU diskuterer å aktivt strekke ut en hånd til sine nordlige naboer på Grønland og Island, men også i Norge.

EU er i ferd med å oppdatere sin Arktis-strategi, der mange håper på at nordlig utvidelse skal nevnes. Politiske partier og tenketanker snakker nå høyt om det som tidligere ble hvisket, nemlig at å innlemme Norge, Island og Grønland vil styrke EU, men også de enkelte landene. Samtidig har saker som den nye tollen på jernlegeringer, vist at Norge ikke lengre kan forvente særbehandling. Dette bør få alarmklokkene til å ringe en drøy uke før Trumps varslede sanksjoner mot Europa er planlagt å trå i kraft. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Verden ser annerledes ut i dag

Debatten kommer til Norge også. Når vår nærmeste handelspartner med 80 ganger så mange innbyggere som oss setter det på dagsordenen, vil det også treffe det politiske Norge. Valget er og blir vårt: Kun Norge bestemmer Norges tilknytning til EU. Hvis Nato nå trues av USAs fremferd på Grønland, er det grunn til å spørre hvilken internasjonal tilknytning Norge kan erstatte forsvarsalliansen med. Verdenspolitikken tvinger frem debatten, men det er i Norge avgjørelsen endelig må tas.

Men ble ikke den avgjørelsen allerede tatt i 1994?

Les også på Altinget: Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

Hjemme på juleferie i barndomshjemmet på Røros, bestemte jeg meg for å se gjennom gamle fotoalbum. Et av bildene jeg fant var av meg selv, med rumpa i været mens jeg lette etter en spennende sleiv eller visp i den nederste kjøkkenskuffen. På bildet var jeg rundt ett år gammel. Året var 1994, spenningen etter Lillehammer-OL hadde akkurat lagt seg. Krigene på Balkan var i full gang, men optimismen rådde allikevel mange steder i Europa etter at muren hadde falt fem år tidligere og mange tidligere Sovjetstater og medlemmer i Warszawapakten nå kunne velge sin egen retning.

Bildet var altså tatt omtrent da Norge sist stemte om EU-medlemskap. De yngste som stemte ved denne avstemningen, planlegger nå 50-årsdagen i løpet av 2026. Og mange av oss som ikke har fått stemme om medlemskap har – i all ydmykhet – hatt en viss utvikling siden vi stod på hodet i kjøkkenskuffer.

Både menneskene og verden ser annerledes ut i dag. EU har endret karakter og har blitt en egen politisk aktør mer enn kun et felles indre marked. Nato, som den gang var en bombesikker garanti for sikkerhet, vakler etter at dets største medlemsland truer territoriet til en av våre nærmeste naboer og allierte.

Både menneskene og verden ser annerledes ut i dag.

Debatten må begynne i Norge

Tiden er inne for å ha en åpen, informert og ærlig debatt om EU, hva et medlemskap vil medbringe av både rettigheter og plikter, hvilken politisk påvirkning Norge vil ha som medlem kontra EØS-land, og hvilke alternativer som finnes. Hvis ingen politiske partier nå setter sin politiske tyngde bak å åpne debatten, vil premissene settes av verdenspolitikken.

Grønland, som i 1982 bestemte seg for å forlate EU, «velger EU», ifølge formannen for den grønlandske regjeringen, Jens-Frederik Nielsen. Dette ble naturligvis tvunget frem av eksterne hendelser.

Kun ved at debatten begynner i Norge og tar norske interesser på alvor, kan vi være sikre på at den klokeste avgjørelsen for norske interesser kan bli fattet. 

Les også på Altinget: Arbeidet hans har reddet millioner av mennesker. Nå er han bekymret for fremtiden

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.