Hvor ble det av solidariteten, Arbeiderpartiet?

At Arbeiderpartiet vil åpne for asylmottak i utlandet er en ny omdreining i norsk flyktningpolitikk, og partiet går dermed imot prinsippene om solidaritet og humanitet som vi har tuftet samfunnet vårt på. 

Åpner for å vurdere asylmottak i utlandet – vekker reaksjoner

nyheter

Justisminister Astri Aas-Hansen begrunner asylmottak i utlandet med at det kommer mange til Europa som ikke har grunnlag for å få opphold, og et stort antall asylsøkere, som utfordrer asyl- og innvandringssystemet. 

Men hva er virkeligheten i Norge? 

Det er ingenting i dagens situasjon i Norge som tilsier at det skal være nødvendig å åpne opp for å behandle asylsøknader i andre land enn Norge. 

Regjeringen i praksis viser FN fingeren.

Bortsett fra ukrainske flyktninger har det de siste årene kommet forholdsvis få flyktninger til Norge, og tallene har holdt seg relativt stabile. Siden 2015 har Europa i stor grad stengt grensene og økt kontrollene, så det er vanskelig å komme til Norge for å søke asyl. 

De seinere årene har en høy prosent av de som kommer til Norge fått asyl, kollektiv beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Det er altså veldig få såkalt grunnløse asylsøkere som kommer til Norge. 

Seinest i vår sa statsminister Jonas Gahr Støre på spørsmål om asylmottak i tredjeland at han hadde vanskelig for å se at man kan opprettholde grunnleggende menneskerettigheter rundt slike ordninger. Det hadde han helt rett i. Og det er vel en av grunnene til at verken Storbritannia eller Danmark ennå har klart å gjennomføre noen praksis med asylmottak i tredjeland. 

Amnesty og en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner har uttrykt bekymring for at asylmottak i tredjeland vil føre til grove menneskerettighetsbrudd, tilfeldig internering og kriminalisering av flyktninger. 

FNs høykommissær for flyktninger har beskrevet Storbritannias planer om asylmottak i Rwanda som brudd på Flyktningkonvensjonen, og sier at når det gjelder beskyttelse av flyktninger må alle land bidra, ikke bare nabolandene til krig og krise.

Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna sier at asylmottak i tredjeland vil gjøre det tryggere for flyktninger, så de slipper å legge ut på farefulle reiser. Men har hun glemt at vi allerede har et slikt system? Nemlig FNs kvoteflyktningssystem, som regjeringa for 2026 nærmest har avviklet. 

Fra et antall på mellom 2000 og 3000 kvoteflyktninger få år tilbake, til og med da Høyre og FrP satt med regjeringsmakt, er antallet kvoteflyktninger satt til 100 kvoteflyktninger for 2026.

Det er et antall som er så lavt at regjeringen i praksis viser FN fingeren og avvikler det eneste solidariske og fungerende systemet for de aller mest sårbare flyktningene i verden.

Dette fra et parti som skriver i sitt program at «FNs kvoteflyktningssystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Her kan Norge prioritere de mest sårbare flyktningene med størst behov for beskyttelse, for eksempel barnefamilier.» Det er liten grunn til å tro at asylmottak i tredjeland handler om trygghet for flyktningene, når Ap i så liten grad støtter opp om dagens trygge og rettferdige system. 

Det er et hardt klima Ap legger opp til, i en tid hvor flyktningpolitikken hardner til i hele Europa. Om det er denne retninga Ap skal gå i, så bruk ikke nytaleord som rettferdig og bærekraftig. 

Vær i det minste ærlige nok til å si at dere ikke lenger støtter opp om FNs flyktningkonvensjon og rettighetene til mennesker på flukt.

Det var en gang vi som hadde behov for å flykte. Vi snakker fremdeles takknemlig om hvordan svenskene hjalp oss under andre verdenskrig, da Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, og mange flyktet over grensen. Mange har sett den danske serien «Familier som våre», hvor danskene må flykte fordi havet stiger. En verden som stenger alle grenser og sperrer alle fluktveier er en umenneskelig verden, og kan på et tidspunkt ramme oss selv. 

Vi i Rødt går ikke med på de argumentene som Arbeiderpartiet nå bruker for å legitimere at asylmottak i tredjeland er nødvendig, og vi kommer til å kjempe imot denne omdreiningen i norsk flyktningpolitikk ved hver korsvei. Vi skal alltid kjempe for en solidarisk og human flyktningpolitikk, og slutte opp om Flyktningkonvensjonen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.