Hvis sykemelding er eneste mulighet for å lette byrden, så har vi et problem

Reaksjonene var sterke da Nav sin sjeflege Marit Hermansen tok opp sykefraværet blant gravide. Det er forståelig. Graviditet er en sårbar fase, både fysisk og emosjonelt. Men kanskje er det nettopp derfor vi må klare å ha denne samtalen uten å gå i skyttergravene.

Hermansen sier ikke at gravide må skjerpe seg. Hun peker på et komplekst samfunnsproblem. 

6 av 10 gravide er sykemeldt og kvinner er fire ganger mer sykemeldt når de er gravide. Er det slik at vi ikke utforsker andre virkemidler i verktøykassen?

Marit Hermansen løfter frem flere viktige forhold, at arbeidsgivere har et stort ansvar for tilrettelegging, at kvinner må ta kontroll over det de faktisk kan kontrollere, at partssamarbeidet ikke fungerer godt nok, og at legers rammer og takstsystem spiller inn i vurderingene.

Når Hermansen sier at det ikke er farlig å være sliten, samtidig som gravide bombarderes med råd om alt som kan være skadelig for barnet og kroppen, oppfatter jeg det som en oppfordring til trygghet, ikke som kritikk. Hun understreker også at 100 prosent fravær i mange tilfeller er helt riktig, men at sykemelding er et verktøy som må doseres riktig. Det krever innsikt, dialog og tillit.

Jeg er selv gravid. Jeg er heldig; jeg har god helse, en fleksibel arbeidsgiver, ingen barn fra før og en partner som tar ansvar. Med det sagt så merker jeg at kroppen og hodet er annerledes som gravid. 

Jeg har flere år med mislykkede IVF-forsøk bak meg og flere spontanaborter. Flere år med ubehandlet kvinnehelsediagnose før det. Det har unektelig tatt på. Men for meg var det ikke riktig med sykemelding i graviditeten. Jeg tok en prat med nærmeste leder og fikk tilrettelegging. For meg, som for de fleste andre, så er jobb helsefremmende. Det gir struktur, tilhørighet og mestring.

Det som kjennetegner virksomhetene som lykkes er sterkt fokus på ledelse

I reaksjonene til Hermansen utspill pekes det ofte på at flere kvinner er eldre når de får barn, og at det kan forklare økt sykefravær for gravide. Men her må vi være varsomme med å trekke enkle konklusjoner. Jeg er selv i 40-årene, og har flere venninner som fikk barn etter fylte 40, med lite plager. Samtidig kjenner jeg kvinner i 20- og 30-årene som har hatt grufulle svangerskap. Helse er relativt.

I stormen mot Hermansens utspill står flere kvinner frem med sine historier. Det er alt fra forferdelige svangerskap til dårlige ledere, og leger som sier at sykemelding skulle kommet lenge før. Men hvor mange har egentlig dialog med arbeidsgiver om mulighet for tilrettelegging før sykemelding blir eneste alternativ?

Man blir sykemeldt etter en individuell vurdering, utført av en fagperson som har fått tillit og ansvar som sykemelder og portvokter. Hermansen trekker frem viktigheten om å utforske tilrettelegging på alle arenaer. Det krever at alle parter engasjerer seg i dialog om hva som faktisk lar seg gjennomføre. Og til tross for at det kan være enklere å få til tilrettelegging for de av oss som jobber på kontor, så har vi i HR Norge sett flere eksempler på virksomheter i vårt nettverk som får til tilrettelegging, selv i de bransjene som ligger høyest i sykefraværsstatistikken. Det som kjennetegner virksomhetene som lykkes er sterkt fokus på ledelse.

Hvis kvinners fravær fortsetter å øke, kan vi kvinner risikere å tape.

Restarbeidsevne må være et felles ansvar. Det er noe både den gravide, arbeidsgiver, nærmeste leder, sykmelder, partner og systemet rundt må være nysgjerrige på og villige til å utforske. Og arbeidsgivere må tørre å satse på ansatte som ikke nødvendigvis har 100 prosent kapasitet, men som har vilje, erfaring og kompetanse som betyr noe.

Hermansen påpeker også at kvinner må kunne lene seg på partneren sin i en sårbar periode som graviditet. I Norge har vi kommet langt med likestilling på flere områder, men tall fra SSB viser at det fortsatt er kvinner som tar størsteparten av det andre skiftet, og en dominerende del av det tredje skiftet. Vi får ikke et likestilt arbeidsliv før vi har et mer likestilt familieliv. Det starter ikke med politiske tiltak eller systemendringer alene. Likestilling begynner hjemme, ved kjøkkenbordet.

Hvis kvinners fravær fortsetter å øke, kan vi kvinner risikere å tape. Ikke fordi vi yter mindre, men fordi systemet ikke spiller på lag med kroppen. Det gir konsekvenser for økonomisk selvstendighet, pensjonsopptjening og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje.

Vi må også erkjenne at sykefravær har en dominoeffekt. Undersøkelser fra HR Norge viser at det er kollegene som må kompensere. Det gir økt belastning og langsiktig slitasje. Vi som ønsker å bevare de rause velferdsordningene vi har i dag, må evne å bruke dem klokt og bærekraftig.

Mange har uttalt at Marit Hermansen oppleves moraliserende og skaper skam. Men når systemkritikk tolkes som personlig kritikk, parkeres diskusjonen raskt. Når fokuset blir på overskrifter og ordvalg i stedet for helheten i budskapet, så blir det vanskelig å ta diskusjonen på det nivået den er tiltenkt: på systemnivå.

For dette handler om muligheter. Noen ganger er 100 prosent fravær nødvendig. Andre ganger finnes det rom for tilrettelegging. Vi må tåle å snakke om et system som ikke fungerer, verken for kvinner, arbeidsgivere eller samfunnet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.