KRONIKK

Hvis ikke vi bygger datasentre, gjør andre det for oss

Norge har en mulighet til å drive frem digitalisering og utvikle kunstig intelligens på norsk jord, med lavere klimaavtrykk enn dersom vi lar andre gjøre jobben for oss.

Det er viktig å skille mellom seriøs bekymring og overdrivelser. Norske datasentre er ikke i ferd med å ta over kraftsystemet, og de utvikles innenfor strenge nasjonale og lokale rammer, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Naturvernforbundet etterlyste en seriøs og faktabasert diskusjon om hvor mange datasentre Norge bør være vertskap for, og hevder at utviklingen må bremses.

Selv om vi er uenige på det punktet, er jeg overbevist om at vi har mye fornuftig å diskutere. Som eksempel kan vi sammen utarbeide forslag til midlertidig forbud mot kryptoutvinning.

Digital suverenitet gjennom datasentre

Det aller meste av datakraft i Europa ligger utenfor Norge, og norsk datasenterindustri hadde et helårsforbruk i 2024 som lå på rett over 1 prosent av det totale kraftforbruket her til lands. Til sammenligning bruker den tradisjonelle kraftintensive industrien rundt 30 prosent. Datasentre er en derfor fremdeles en relativt liten næring, men sysselsetter allerede tusenvis av mennesker og er strategisk viktig for å sikre vår digitale suverenitet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det står mange datasenteraktører i strømkø for å investere flere hundre milliarder kroner i Norge. Hvor mye av det som faktisk bygges ut, avhenger av utbygging av strømnett, økt kraftproduksjon og samfunnets betalingsvilje for digitalisering og kunstig intelligens. Hverken vi som bransjeorganisasjon eller Naturvernforbundet har noen glasskule som kan gi eksakt svar på hvor stor datasenterindustrien kan eller bør bli. Vi bør uansett erkjenne hvor heldige vi er som bor i et land som er i utvikling og har slike muligheter stående i kø, og som på toppen av det hele drives frem med fornybar energi.

Regjeringens nye datasenterstrategi slår fast at datasentre er kritisk digital infrastruktur. Derfor er også næringen regulert med krav til sikkerhet, beredskap, miljø og rapportering. Alle datasentre må registreres, det stilles krav til utredning av varmegjenvinning, energieffektivitet, utslippstillatelser, arealbruk og forsvarlig sikkerhet. Det er altså en mengde statlige og kommunale krav som må oppfylles. Det er på ingen måte enkelt å få på plass et datasenter her til lands, og dermed også svært tidkrevende. Ved å stanse utbyggingen taper vi prosjekter, og vår avhengighet til andre lands infrastruktur øker. 

Datasentre er «need to have»

Det er viktig å huske hva et datasenter faktisk gjør. Det er her de digitale tjenestene våre bor. Når vi bruker Vipps, sender e-post, strømmer film, sjekker helsejournalen, bruker digitale verktøy på jobb eller legen bruker kunstig intelligens til å gi deg en raskere diagnose eller undersøke røntgenbildene. Alt dette skjer i et datasenter, og de fleste av oss bruker flere titalls datasentre i inn- og utland hver eneste dag uten å tenke over at det er slik det fungerer.

Strømforbruk i datasentre følger derfor samfunnets bruk av digitale tjenester, ikke omvendt. Når vi digitaliserer transport, helsevesen, undervisning og industri, øker behovet for datakraft. Å nærmest fremstille dette som «luksusforbruk» eller «nice to have» er å undervurdere den digitale grunnmuren som hele samfunnet nå står på. Det blir feil å si at vi skal bremse denne utviklingen eller la digitaliseringen bygges på den digitale grunnmuren i landene rundt oss. 

Datasenternæringen bidrar til digital suverenitet, verdiskaping og grønn omstilling, med et av verdens laveste klimaavtrykk, skriver innleggsforfatteren.

Må bygges flere datasentre i Norge

Bransjen sysselsatte i 2024 tusenvis av mennesker, og flere lokale studier fra eksempelvis Narvik, Hamar og Enebakk viser betydelige ringvirkninger for håndverkere, leverandørindustri og lokale tjenester i både bygge- og driftsfasen. I Hamar er det et relativt nytt datasenter på 90 MW med over 200 faste arbeidsplasser, og i Vennesla er det annet eksempel på et 70 MW datasenter med omtrent samme antall faste arbeidsplasser. Datasentre gir altså arbeidsplasser, skatteinntekter og kompetanse, ikke bare datalagring og digitalisering. God gammeldags verdiskapning der, altså. 

Utbyggingen skal selvsagt skje i et ansvarlig tempo, men en full stans er uaktuelt hvis Norge har tenkt å henge med. 

Norske datasentre drives dessuten i kjølig klima og nesten utelukkende på fornybar energi. Det å ta større ansvar for et grønnere internett er noe vi burde diskutere med Naturvernforbundet. Utbyggingen skal selvsagt skje i et ansvarlig tempo, men en full stans er uaktuelt hvis Norge har tenkt å henge med. Akkurat nå går det faktisk tregt sammenlignet med tempoet ellers i verden. Det er en bølge av investeringer i digital infrastruktur, og selv om de fleste investeringene og utbyggingene vil skje andre steder i Europa, så bør vi prøve å bygge opp denne fremtidsrettede digitale industrien med tilhørende leverandørindustri og næringer som tar i bruk overskuddsvarme. 

Jeg vil gjerne invitere Naturvernforbundet til dialog, skriver Jóhannesen. Her er Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

Overskuddsvarme fra datasentre holder riktignok relativt lav temperatur, gjerne rundt 30 grader. Det gjør utnyttelse av varme mer krevende enn for høytempererte industrielle prosesser. Likevel finnes det mange gode eksempler på praktiske løsninger der datasentre samarbeider med fjernvarmeselskaper, landbasert oppdrett og drivhus. Jeg vil gjerne invitere Naturvernforbundet til dialog om hvordan bransjen kan vokse og samtidig skape grunnlag for grønnere matproduksjon og være mer fleksible strømforbrukere.

Fakta bør styre, ikke frykt

Det er viktig å skille mellom seriøs bekymring og overdrivelser. Norske datasentre er ikke i ferd med å ta over kraftsystemet, og de utvikles innenfor strenge nasjonale og lokale rammer. Det er på ingen måte enkelt å få på plass et datasenter i Norge, og det har tatt flere tiår å komme hit vi er i dag. Det er ingen plutselig vekst vi ser, men resultater etter målrettet arbeid over flere tiår med bred tverrpolitisk støtte over flere stortingsperioder.

Datasenternæringen bidrar til digital suverenitet, verdiskaping og grønn omstilling, med et av verdens laveste klimaavtrykk. Derfor mener jeg det er grunnlag for samarbeid med Naturvernforbundet om at Norge bør ta en større rolle i utbygging av internett og digitale tjenester i Europa, ikke mindre. Fordi det er det beste for både natur og klima. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.