Hver eneste dag er vi blitt litt mer med i EU

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da Efta-landene og EU forhandlet om EØS-avtalen, ble det etter hvert mer og mer klart at den systematiske integrasjonen i EU som EØS-avtalen over tid ville medføre, gjorde at det ville være mer rasjonelt å ta skrittet fullt ut og bli fullverdig medlem. Ikke på grunn av den umiddelbare effekten av EØS, men på grunn av den vedvarende og systematiske integrasjonen i EU som denne dynamiske avtalen uunngåelig ville medføre.

Det var derfor det ble avholdt fire folkeavstemninger i Europa i 1994. Resultatet kjenner vi. Det ble ja-flertall i Østerrike, Finland og Sverige.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Nå er det snart gått 33 år, og hver eneste dag er vi blitt litt mer med i EU. 90 prosent av vedtakene som fattes i Europaparlamentet, ender opp i Norges lover – uten at nordmenn har vært involvert i utformingen. Hver gang EU tar opp et nytt medlemsland, havner Norge (gjennom EØS-avtalen) i et juridisk og økonomisk fellesskap også med dette landet. Dette skjer uten at noen nordmenn har vært til stede for å ivareta norske interesser. 

Gro Harlem Brundtland valgte det hun mente var rett, og ikke bare det som var lett.

Siden 1994 har EU fått 16 nye medlemsland. Stadig flere vil komme og Norge vil havne i et økonomisk og juridisk fellesskap også med disse. Dette uten at vi nordmenn har noe som helst å si, mens EU-landene faktisk har vetorett.

Det hender også stadig oftere at EU lager politikk på områder som ikke er regulert av EØS-avtalen. Da er ikke Norge automatisk med, men det som helt systematisk skjer, er at norske statsråder flyr til Brussel for å slutte seg til dette også. Vel og merke etter at politikere fra alle andre land har gjort seg ferdige og har fått ivaretatt sine respektive nasjonale interesser. Da kommer Norge og skal slutte seg til det ferdige resultatet.

Hittil har vi gjort dette 103 ganger, så nå har vi ikke én avtale (EØS), men 104 avtaler med EU. Flere vil det bli – og heller ikke da med noen norsk innflytelse. Det er en nokså bratt bakke å skulle forklare andre europeere at vi har stilt oss på denne måten for bedre å ivareta vår – sjølråderett. 

Les også på Altinget: Jevnt på Island – stor interesse

Norsk passivitet

Dette tiåret har bydd på en rekke uheldige hendelser og utviklingstrekk. Vi har hatt en pandemi som tydeliggjorde behovet for sterkere europeisk helsesamarbeid. Vi har fått en krig i Europa som synliggjør at vi må stå tettere sammen i sikkerhetspolitikken. Finner og svensker har et politisk lederskap som evnet å handle når den nye tid krevde det, og de ble medlem av Nato på kort tid.

Danmark har gjennom folkeavstemning sluttet seg til forsvarssamarbeidet i EU. USA har valgt en president som går til handelskrig mot sine venner og allierte. Med dette er det blitt mer synlig enn på flere tiår at Europa må stå tettere og solidarisk sammen i handelspolitikken. Hele verden organiserer seg i handelspolitiske unioner, og det blir stadig tydeligere at fremtiden ikke vil bestå av bilaterale handelsrelasjoner mellom enkeltland. Island har en handlekraftig regjering som da velger å gjøre det som er rett, i stedet for bare det som er lett.

Det er nå 37–38 prosent av den norske befolkningen som oppgir at de er tilhengere av EU-medlemskap. Dette har skjedd mens regjeringen og regjeringspartiet har sittet helt stille i båten, og under svært begrenset offentlig debatt. Til sammenlikning var det bare 27 prosent som var positive til EU-medlemskap ved inngangen til året 1994. Da hadde debatten allerede rast i lang tid. Gro Harlem Brundtland valgte likevel det hun mente var rett, og ikke bare det som var lett.

Norge har søkt om medlemskap i EU fire ganger. Det har det vært svært gode grunner til hver gang. Saklig sett har det likevel aldri vært flere og mer tungtveiende grunner til å sende en EU-søknad enn hva det er nå. Regjeringene i Danmark, Sverige, Island og Finland har alle gått inn i sin tid og har tatt nødvendige grep dette tiåret.

Hvor lenge skal det passive budskapet fra Jonas Gahr Støre være at det er folket som må lede regjeringen – og ikke omvendt? 

Les også på Altinget: Går til angrep på høye energipriser: Deres nye våpen kan ryste

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.