Hvem vant debatten om formuesskatt?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

En velkjent utfordring når man skal forsøke å analysere et fenomen er å unngå at analysene gjennomsyres av egne holdninger. Debatten om formuesskatt er intet unntak.

La meg derfor dele teksten i to. Jeg forklarer først hvorfor jeg mener at formuesskatten er skadelig, før jeg deler noen refleksjoner om ordskiftet i valgkampen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Skadelig for næringslivet

Man skulle tro at argumentene mot formuesskatten etter hvert er blitt velkjente, men mine viktigste innvendinger er at den:

1. hemmer norsk innovasjon og verdiskaping, samt at den diskriminerer norske eiere vs utenlandske.
2. er særlig skadelig for personer som starter nye bedrifter, især teknologibedrifter, hvor verdien på selskapet kan bli veldig høy, før man har funnet en pengeinnbringende forretningsmodell. Av den grunn er det betydelig vanskeligere å utvikle selskaper som Spotify i Norge enn eksempelvis i Sverige.
3. sammen med utbytteskatten bidrar til at eierbeskattningen i Norge er høy og har økt vesentlig under de rødgrønne. Selv om formuesskatten rent formelt er en personskatt, så fungerer den i praksis som skatt på bedrifter, da de fleste personer som betaler skatten har formuen sin bundet i aksjer, maskiner, eiendom etc.

Det er selvsagt mulig å diskutere hvor skadelige disse effektene er.

Formuesskatten bidrar antagelig til færre investeringer og er skadelig for bedrifter som forsøker å vokse. Det er nettopp av den grunn at veldig mange som jobber med finansmarkedene, anbefaler gründere som ønsker å skalere opp, å gjøre det i andre land enn Norge, for eksempel Sverige, hvor det blant annet er mer tilgang på risikokapital.

Det er selvsagt mulig å diskutere hvor skadelige disse effektene er, og om norske bedrifter «tåler» en slik formuesskatt. Forsvarerne henviser blant annet til at det går bra i norsk næringsliv. Det er ikke helt feil, for mye går bra i norsk næringsliv. Mitt poeng er at det kunne gått mye bedre, og at fremover blir verdiskapning enda viktigere.

Et siste poeng er at det er vanskelig å måle hvor mange bedrifter som IKKE realiseres. Hvor mange ideer og hvor mange bedrifter har Norge gått glipp av som følge av at personer med potensiale har valgt ikke å satse, eller alternativt, satse i andre land? 

I alle tilfeller burde vi som samfunn skape bedre incentiver for at personer med gode ideer og risikovilje kan forfølge sine drømmer i Norge. Det gjør vi på en bedre måte dersom vi fjerner formuesskatten.

Les også på Altinget: Næringsorganisasjonene tror på politisk gjennomslag, til tross for blått nederlag

Hva så med debatten?

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass, ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet. Vi burde også diskutert spørsmål knyttet til grønne avgifter, boligbeskatningen og arveskatt, og ikke minst nivået på inntektsskatten. For å nevne noen eksempler.

I tillegg hadde vi flere aksjonsgrupper, som drev en energisk kampanje, men ikke alltid traff like bra med sitt budskap. Det kan være at den totale mengden ble en slags «information overload», og budskapet slo tilbake på budbringeren. Denne effekten ble forsterket av at både mediene og venstresiden hadde interesse av å dyrke denne konflikten. Det gjorde at det ble lettere å fremstille næringslivsaktører som «de rike» som først og fremst var opptatt av sin egen formue. Jeg er helt sikkert preget av egne holdninger, men denne retorikken mot «de rike» synes jeg var urimelig. 

Denne retorikken mot «de rike» synes jeg var urimelig.

For all del. Det er ikke «synd» på milliardærene. Konsumet og livsstilen til disse vil i liten grad bli påvirket av formuesskatten. De av oss som argumenterer mot formuesskatten, gjør det først og fremst av hensyn til skadevirkningene på norsk næringsliv, og ikke at det er «synd» på de rike. Men for mange velgere ble debatten om formuesskatt nok engang synonymt med hvorvidt man skal skattlegge de rike eller ikke (og hvem er mot å skattlegge de rike?).

I så måte lykkes tilhengerne med å rive til seg «problemformuleringsprivilegiet». Enkelt forklart betyr det retten til å definere hva som er problemet. I spørsmålet om formuesskatt vil tilhengerne si at problemet er at uten formuesskatt, så vil ikke de rike betale sin rettferdige andel skatt, mens motstanderne av skatten vil hevde at den er skadelig for verdiskapningen. Mitt inntrykk er at det tilhengerne lykkes med å få gehør, skjønt Aftenposten hadde en måling i slutten av valgkampen som viste at det var knapt flertall for å kutte eller fjerne formueskatten.

Så hvem vant debatten?

En kjedelig konklusjon er at det er vanskelig å si, men at det som er sikkert er at partiene som er tilhengere av formuesskatt, fikk flertall for å styre Norge videre, og det må man jo respektere. Samtidig har Ap varslet at de ønsker et skatteforlik, hvor de inviterer alle partier med i prosessen.

Det er lov å håpe at et bredt skatteforlik gjør et godt skattesystem enda bedre. 

Les også på Altinget: Dette er LOs folk på Stortinget: – Jeg glemmer aldri, aldri hvor jeg kommer fra

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.