Hvem eier Norge? EFTA-domstolen kan gi oss svar

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Hvem eier egentlig landet vårt? Bak selskapsstrukturer skjuler det seg ofte personer og interesser vi mangler oversikt over. Dette er ikke bare et demokratisk problem. Det er nå også et rettslig problem.

7. mai fastslo EFTA-domstolen i en rådgivende uttalelse at dagens innsynspraksis for journalister og andre med berettiget interesse i registeret over reelle rettighetshavere – altså de som faktisk kontrollerer selskaper – må forbedres.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette handler ikke om sæcrinteresser. Det handler om borgernes og pressens rett til å vite hvem som styrer verdier og ressurser i samfunnet.

Et register du ikke får bruke

Norge har valgt en praksis som gjør det nesten umulig å ettergå eierskap i kompliserte selskaper. Journalister, forskere og sivilsamfunnet får ikke vite hvem som skjuler seg bak makt og kapital – med mindre de allerede vet hvilket selskap de skal undersøke.

Dagens praksis nekter søk på personnavn og forbyr kryssøk i registeret. Resultatet er absurd: For å få innsyn, må journalister først vite det de prøver å finne ut av. Det er som å lete etter en nål i en høystakk – med bind for øynene. 

Les også

Et oppgjør med hemmelighold

EFTA-domstolen er krystallklar: Dette bryter med retten til informasjon. Innsyn i eierskap er en rettighet, ikke et forhandlingskort.

Når formålet er å avdekke hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering eller økonomisk kriminalitet, veier åpenhet tyngre enn hensynet til privatliv og forretningshemmeligheter.

Eierskap er makt. Derfor må innsyn i eierskap være tilgjengelig for flere enn politiet og Skatteetaten. Journalister, sivilsamfunnsorganisasjoner og forskere må kunne avdekke skjulte nettverk, belyse interessekonflikter og følge pengestrømmer – for eksempel i selskaper som får offentlige kontrakter. 

Det er som å lete etter en nål i en høystakk – med bind for øynene.

Det er ikke alltid mulig å vite på forhånd hva man leter etter – og det er nettopp derfor vi trenger åpne registre.

Norge har et valg

Norge må nå forholde seg til en rettslig realitet: Dagens praksis bryter med EØS-retten. Derfor må norske myndigheter umiddelbart:

• Gi journalister, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner reell og effektiv tilgang til eierskapsinformasjon.
• Åpne for søkbare og sammenhengende registre over reelle rettighetshavere, med mulighet for å søke på navn.
• Endre lov og forskrift i tråd med EFTA-domstolens krav til åpenhet og kontroll.

Demokratiet tåler ikke mørklegging

I en tid med sikkerhetstrusler, økonomisk kriminalitet og stadig mer komplekse eierskapsstrukturer, har vi ikke råd til at denne informasjonen forbeholdes myndighetene.

Åpenhet om eierskap er ikke bare en demokratisk forutsetning. Det er et rettskrav. Norge er nå juridisk og moralsk forpliktet til å sikre den åpenheten. 

Les også på Altinget: MAGAs langtidsplan for Europa

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.