Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Forslagene om store kutt i formuesskatten bør legges bort, heller enn å sendes som en regning til rørleggere, lærere og sykepleiere.
I går ble skattekommisjonens rapport lagt fram. Rapporten er et forsøk fra partiene på Stortinget i å klare å finne fram til noen felles enigheter om skatt. Tanken er at en slik tverrpolitisk enighet kan bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet.
Men kommisjonen går for langt.
Flere viktige grep fra kommisjonen fortjener å diskuteres videre, og kan tenkes å danne grunnlag for enighet på tvers i politikken – som forenkling og harmonisering av ulike satser for moms, reduksjon av inntektsskatten og skattlegging av store, multinasjonale tech-selskaper.
Men et av kommisjonens hovedgrep bør legges i en skuff: Forslaget om en kraftig reduksjon av formuesskatten.
For de 40.000 rikeste personene i Norge kan det være snakk om mellom 60.000 og 300.000 kroner i skattekutt hver, hvert år.
Store kutt i formuesskatten, slik kommisjonen foreslår, vil øke forskjellene i Norge. Formuesskatten er en viktig omfordelende skatt, et viktig bidrag til en ambisjon for det norske skattesystemet som de aller fleste er enige i: At de som har mest også kan og bør bidra mer til finansieringen av gratis skole, helsevesen og andre offentlige tilbud, enn alle som har vanlige inntekter eller trangere økonomi.
Over de siste tiårene har de aller rikeste i Norge ikke fått mindre rom til å bidra i spleiselaget om velferdssamfunnet. De de største formuene har økt kraftig i størrelse.
For de 40.000 rikeste personene i Norge kan det være snakk om mellom 60.000 og 300.000 kroner i skattekutt hver, hvert år, med forslagene om kutt i formuesskatten som ligger på bordet fra kommisjonen.
Kuttes formuesskatten betydelig, betyr det at rørleggere, lærere eller sykepleiere, folk med vanlige inntekter, på ulike vis må plukke opp regninga for det.
Både Støre-regjeringen og Solberg-regjeringen fikk overlevert faglige utredninger om skatt, og ingen av dem – Scheel-utvalget og Torvik-utvalget – foreslo betydelige kutt i kapitalbeskatningen. I stedet la de blant annet vekt på at det er skatten folk betaler på inntekten sin som bør diskuteres.
Både Torvik-utvalget og en fersk Norge-rapport fra OECD foreslår reduksjon i formuesskatten til fordel for en arveavgift. Det er også mulig å se for seg andre skattevekslinger som bytter ut deler av formuesskatten med andre skatter på kapital som gjør at man unngår at mer av ansvaret for finansieringen av velferden skyves over på folk med vanlige inntekter. Den store mangelen med skattekommisjonens rapport er at dette ikke er hva de foreslår.
Det er synd, for kommisjonens rapport har ellers fornuftige elementer.
Innføres tiltakene som det står nå, vil det føre til større forskjeller i samfunnet.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.