Hvem beskytter Barents Observer?

Eieren av fiskerikonsernet Norebo har gått til High Court i London for å få Barents Observer til å fjerne fem artikler og hindre avisen i å publisere lignende saker.

Redaktør Thomas Nilsen sier til NRK at søksmålet er et forsøk på å stoppe kritisk journalistikk, og frykter at kostnadene ved å føre saken i England kan true avisens eksistens.

Orlovs advokater avviser dette. De mener artiklene inneholder uriktige påstander og avviser at søksmålet er et forsøk på å kneble avisen.

Hva skjer med ytringsfriheten når ressurssterke personer eller selskaper bruker kostbare rettsprosesser mot journalister, forskere, organisasjoner og andre kritikere?

nyheter

Russisk oligark saksøker Norge

Kan knekke

Fenomenet kalles SLAPP – Strategic Lawsuits Against Public Participation, på norsk strategiske søksmål mot offentlig deltakelse.

Hensikten er ikke nødvendigvis å vinne rettssaken. Bare det å igangsette en rettslig prosess, særlig i et fremmed land, kan påføre en liten avis advokatutgifter som knekker dens økonomi. Og ikke minst: Frykten for økonomisk ruin kan føre til at den neste kritiske artikkelen aldri blir skrevet.

I 2024 vedtok EU et direktiv mot denne praksisen, kalt anti-SLAPP.

Direktivet gir journalister, forskere, aktivister og organisasjoner rettslig beskyttelse mot åpenbart grunnløse og misbrukende søksmål. Domstolene kan avvise åpenbart grunnløse krav på et tidlig stadium, kreve sikkerhet for sakskostnader og holde saksøkeren økonomisk ansvarlig for misbruk.

EU-direktivet tar også høyde for søksmål reist utenfor EU. Det er ikke uviktig når en norsk nettavis i Kirkenes må forsvare sin journalistikk ved High Court i London.

Men i Norge har regjeringen valgt en annen vei.

Et klart nei

Greenpeace ba i fjor regjeringen vurdere om anti-SLAPP-direktivet burde innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Etter ni måneders behandling konkluderte Kultur- og likestillingsdepartementet, i samråd med Justisdepartementet, med et klart nei: Direktivet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.

MDGs stortingsrepresentant Julie Stuestøl fulgte saken opp med et skriftlig spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen i februar.

Statsråden bekreftet at direktivet faller utenfor EØS, og at dette var bakgrunnen for at det heller ikke hadde vært noen nærmere nasjonal prosess for vurdering av EØS-relevansen: «Slik har det vært helt siden 1994 da EØS-avtalen trådte i kraft.»

Aas-Hansen viste samtidig til at Norge allerede har «gode og fleksible ordninger» mot grunnløse søksmål. Hun var ikke kjent med at det norske rettssystemet ble misbrukt på denne måten, og viste til rapportering fra presseorganisasjonene om at SLAPP-søksmål mot journalister så langt ikke hadde vært et problem i Norge.

Kan true avisens eksistens

Nå står en liten norsk redaksjon overfor en russisk milliardær i en britisk domstol, i en sak redaktøren selv mener kan true avisens eksistens.

Det betyr ikke at Orlovs søksmål nødvendigvis er en SLAPP. Men saken illustrerer nettopp den typen rettslige og økonomiske utfordringer EUs direktiv er ment å beskytte mot.

Regjeringen har svart på om EU-direktivet hører hjemme i EØS-avtalen. Men den har ikke svart på det langt viktigere spørsmålet:

Hvorfor skal norske journalister ha svakere beskyttelse mot slike søksmål enn journalister i EU? Er det viktigere for regjeringen å holde EU-direktiver utenfor EØS-avtalen enn å beskytte norsk ytringsfrihet?

At et EU-direktiv faller utenfor EØS-avtalen, som ble fremforhandlet i en helt annen tid, betyr ikke at Norge er forhindret fra å gjennomføre tilsvarende bestemmelser i norsk lov.

Regjeringen bør derfor slutte å bruke EØS-avtalens begrensninger som begrunnelse for ikke å vurdere EUs anti-SLAPP-regler.

For ytringsfriheten må også kunne brukes av dem som ikke har råd til å møte en milliardær i retten.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.