Hva skjedde med forsvarsaksjene?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Det er ikke altfor lenge siden det virket som om forsvar var på alles lepper, ansett som den mest spennende av alle sektorer å investere i.

Så skjedde det åpenbart noe med sentimentet. Ser man på de viktigste fondene og selskapene, fremstår årets første par måneder som en foreløpig formtopp, etterfulgt av en nedgående – eller i beste fall sidelengs – trend.

Likevel blir det for enkelt å skjære hele sektoren over én kam.

Forsvarsindustrien har vært i vinden i flere år allerede, grunnet økende geopolitisk usikkerhet etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Men det var i tiden rundt gjenvalget av Donald Trump som USAs president ved årsskiftet 2024/25 at sektoren fikk et mer markant oppsving.

Ikke minst gjaldt det den europeiske delen av industrien, da det plutselig sank inn at Europa må starte en voldsom opprusting for å kunne klare seg mer på egenhånd i tiden fremover. Selskaper som Rheinmetall, Leonardo, Rolls-Royce, SAAB og vår egen Kongsberg Gruppen opplevde plutselig en helt ny kjærlighet fra finansmarkedene, mens bank etter bank satte hjulene i sving for å snekre sammen egne bransjefond for forsvar.

USAs bombing av Iran i februar i år markerte en foreløpig siste nyhetsknagg for forsvarsnarrativet i aksjemarkedene. Siden da er det blitt overskygget av en rekke andre ting, som stengningen av Hormuzstredet, AI-utviklingen, de høye statsrentene og fornyet tolldramatikk.

Og ikke glem Kongsberg Gruppen.

Men etterspørselen etter forsvar er neppe borte av den grunn. For eksempel har USA fyrt av et stort arsenal i Iran som må erstattes, og krigsminister Pete Hegseth har bedt om 50 prosent økning i forsvarsbudsjettet – fra 1000 milliarder dollar i år til 1500 milliarder neste år.

Og i Europa har man innsett behovet for å strekke seg langt for å holde Natos seniorpartner USA fornøyd, selv om ambisjonen om å investere fem prosent av BNP i forsvar er vanskelig å innfri for mange. Trusselen fra Russland blir ikke borte med det første.

Snarere er nok nedturen for forsvarsaksjene et klassisk resultat av en euforisk børsboom der verdsettelsene en periode fikk løpe løpsk før de ble innhentet av realitetene – nemlig at ting tar tid. Ikke minst i Europa, der det har sneket seg inn tvil om hvorvidt investeringsviljen vil stå seg gjennom skiftende regjeringer og politiske trender. Historien har vist at slike storstilte ambisjoner har en tendens til å love mer enn de leverer.

Med fare for å repetere meg selv i denne spalten, men det er et budskap som er verdt å gjenta: slike spesifikke investeringshyper kan bli ekstremt dyre for dem som hopper på for sent. Bare de seneste fem årene har vi sett lignende berg-og-dal-bane-utviklinger utspille seg innen blant annet fornybar energi, kryptovaluta, meme-aksjer og teknologisektoren. Noen av disse har mer substans enn andre, men poenget er likevel det samme: når verdsettelsene stikker av gårde fra realitetene, skal det godt gjøres å tjene penger med det første.

Les også i Finansavisen: Pareto spår forsvarsboom: – Sektoren ser billig ut

Forsvarsaksjer kan fortsatt få en fin utvikling på sikt. De som holdt hodet kaldt for noen måneder siden, har kunnet komme inn på mer edruelige nivåer i ettertid. Men for dem som satset tungt i januar 2026, er det en mager trøst når man selv må vente lenge på å gå i pluss. Det er verdt å huske på neste gang en investeringstrend omtales på forsiden av alle næringslivsavisene, at da er det muligens allerede i seneste laget å kaste seg på.

En annen lærdom fra slike utviklinger er at der den opprinnelige optimismen løfter alle båter, vil investorene med tiden analysere enkeltselskapene i mer detalj og danne seg et bilde av hvem som er best posisjonert til å bli fremtidens vinnere. Sånn sett kan man se for seg 2026 som et avventende år der det blir finregnet på resultater og fremtidsutsikter. Ved neste oppgangsperiode bør man kunne forvente større sprik i kursutviklingen.

I USA er det for tiden knyttet optimisme til selskaper som Northrop Grumman, RTX og Lockheed Martin, godt posisjonert for store offentlige kontrakter, ifølge nyere analyser fra sentrale investeringsbanker som UBS, Citigroup og KeyBanc.Det er også verdt å merke seg at flyprodusenten Boeing har rundt en tredjedel av sin forretningsmodell rettet mot forsvarsindustrien.

Europas opprustning forventes å støtte en årlig vekst i forsvarsutgifter på 16 prosent frem til 2030, etterfulgt av fortsatt vekst på høye ensifrede prosenter godt inn i det neste tiåret, ifølge Royal Bank of Canada. Banken er blant flere som har tro på at gigantene Rheinmetall, Thales og Leonardo kan slå tilbake når de har fått litt tid på seg til å vokse inn i de høye forventningene. Og ikke glem Kongsberg Gruppen – det er ikke uten grunn at selskapet ser for seg å ansette 500–700 nye personer i året.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.