Hva nå, Europa?

Vi vet jo ikke, men det ville vært betydelig sjanse for at Russland ikke gikk til krig. 

Splittelsen mellom Moskva og resten av Europa ville ikke blitt så antagonistisk. Før krigen brøt ut hadde Tyskland riktignok på egenhånd startet ødeleggelsen av sitt energimarked, men avindustrialiseringen vi nå ser som følge av mangel på billig russisk gass, kunne kanskje blitt forhindret.

I stedet bygger Russland nå kraftige gassrørledninger til Kina. Kjempen som nå kontrollerer nær sagt alt av verdens viktige verdikjeder, vil få tilført billig energi som før gikk til Europa. 

Synergier på vårt kontinent ser ut til å være brutt for godt, samtidig som Trumps USA utfordrer europeiske verdier og interesser.

Og ikke minst: Hva om Ukraina hadde sluppet døden, alle lidelsene og ødeleggelsene?

Den mest skjebnesvangre feilen?

Rikker seg ikke: Vil ta Ukraina med makt

nyheter

Etter at muren som delte Europa falt og Sovjetunionen gikk i oppløsning, var tanken å opprette et fredfylt kontinent der alle landenes sikkerhet ble ivaretatt. Noe som krever gjensidighet.

Tidligere østblokk-land som hadde vært del av Sovjet gikk inn i Nato for å få den tryggheten. Men hvor langt skulle Nato-utvidelsene gå?

Putin gjorde tidlig klart at en rød linje gikk ved Ukraina.

«Det er åpenbart at Nato-utvidelse ikke har noe som helst med modernisering av alliansen eller sikring av Europa å gjøre. Tvert imot, det representerer en alvorlig provokasjon som reduserer den gjensidige tilliten», sa han i sin tale på sikkerhetskonferansen i München 10. februar 2007, der han også raste mot vestlig opprustning i Europa. 

Da hadde den amerikanske diplomaten og historikeren George F. Kennan allerede ti år tidligere slått fast at å utvide Nato ville være den mest skjebnesvangre feilen i amerikansk politikk i hele perioden etter den kalde krigen.

Stormakter, ikke folkeretten, bestemmer

Men USA, EU og Nato med vår egen Jens Stoltenberg i spissen, sto på for å få Ukraina inn i Nato.

Og er ikke det en selvsagt rett enhver stat har etter folkeretten, å velge den alliansen de måtte ha lyst til?

Jo, akkurat som Venezuela selvsagt har rett til å ha skips- og flytrafikk uten å risikere utenomrettslige henrettelser fra USA, Libya har rett til ikke å bli bombet og så videre. 

Akkurat dette ble Putin spurt om etter sin tale i München i 2007:

For Norge reiser dette et ubehagelig spørsmål

stemmer

– Vil du anerkjenne at det ikke dreier seg om utvidelse av Nato, men heller selvbestemmelse for demokratiske stater som ønsker medlemskap?

«Å utvide infrastruktur, særlig militær infrastruktur, til våre grenser har ikke noe med demokratiske valg for enkeltstater å gjøre», svarte Putin.

Stormakter, ikke folkeretten, avgjør selv hva som er i deres interesse, hva som blir realiteter. Det kan man være imot. Og der hvor man virkelig vil kjempe for prinsippene, må man krige. 

Ukrainernes bevegelse mot Nato

Det hører med til historien at den ukrainske befolkningen opprinnelig ikke hadde noe ønske om å gå inn i Nato. Som den amerikanske diplomaten Ken Moskowitz oppsummerte hos AFSA, organisasjonen for ansatte i USAs utenrikstjeneste:

«Mens jeg tjenestegjorde i Kyiv, viste offentlige meningsmålinger aldri noe flertall for Nato-medlemskap. Først da Russland tok Krim og en voldelig separatistbevegelse oppsto i Øst-Ukraina, ble det et skarpt skifte i opinionen. På en måling i juni 2017 støttet 69 prosent Nato.»

Den seierrike kampen

Siden fullskala krig har pågått i Ukraina, har Europa insistert på en eneste mulig utgang – at Russland leverer tilbake Krim og trekker seg ut av Ukraina. Og det ble framstilt som realistisk å få til. 

Underveis har eksperter fôret media om hvor svakt Russland står i krigen.

«Jeg er enig med Jens Stoltenberg at Ukraina kan vinne. Men det kan bli langvarig.» (Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen i VG 19.5.2022.)

«PUTINs NYE DESPERATE GREP. Mangler både soldater og våpen». (Dagbladet 30.5.2022)

«Russland satset alt på ett kort 24. februar, mens Ukraina nå sitter med en svært god hånd. Det betyr ikke at det blir slutt på drap og ødeleggelse med det første, men det kan bety at Russland både taper initiativet og begynner å tape krigen.» (Oberstløytnant Palle Ydstebø i Dagbladet 30.5.2022).

Vil være med uten å snakke

Hva nå? 

Ukrainas skjebne står og faller med en uforutsigbar, upålitelig og kynisk president Trump. Hans folk reiser i skytteltrafikk til Moskva og ser ut til å ha gemyttlige samtaler med Putin. 

EU og Europa står på utsiden og insisterer på å få sitte rundt bordet.

Men, som den omstridte professor Glenn Diesen påpeker i et innlegg på X,  EU forlanger å sitte ved forhandlingsbordet, men vil jo ikke snakke med Putin. Han la ved et videoklipp med EUs utenrikssjef Kaja Kallas. På Lennart Meri-konferansen i Tallin i mai 2022 slår hun fast at Putin er en krigsforbryter som ingen bør snakke med. 

«Spørsmålet for meg er at han er en krigsforbryter. Hvorfor ringe ham?» sier hun.

Våre skjebnesvangre valg

Hva er så EUs og Norges budskap? At en fredsavtale må være «rettferdig» og i tråd med folkeretten. Og hva betyr så det? Det er det vanskelig å få konkretisert. 

EU og Norge legger opp til å videreføre krigen så lenge det trengs, hva nå det måtte bety. Det betyr at kontinentet i tillegg til sin tapte konkurranseevne globalt, må legge om sin økonomi fra velferd til opprustning av seg selv og Ukraina.

En vedtatt sannhet som politikken nå også bygges på, er at dersom Russland vinner i Ukraina, vil de deretter gyve løs på Nato-land. Vi må være klar til angrep fra Russland i 2029, sier den tyske forsvarsministeren. 

Nå pågår dragkampen for fullt i EU om hvordan man skal forgjelde samfunnet for å få til dette.18. desember skal et EU-toppmøte gjøre et nytt forsøk og vedta en gjeldspakke som kan finansiere Ukraina de to kommende årene. 

Et nytt Europa vil komme ut i andre enden som følge av prinsippkampen om Ukrainas rett til å bli medlem av Nato og antakelsen om russiske angrep på vestlige stater. 

Hvor vil de skjebnesvangre valgene som tas, føre kontinentet vårt i verden?  

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.