KRONIKK

Hva lærte vi egentlig av Afghanistan-oppdragene?

Det er behov for en nytenkning i norsk veteranpolitikk i årene som kommer. Afghanistan-rapporten bør benyttes som en kilde for utformingen av den.

30. august 2021 landet de siste norske soldatene på Gardermoen etter uttrekningen fra Afghanistan. Norges 20-årige militære og sivile innsats i landet har kostet 10 soldater livet, og flere har fått fysiske og psykiske skader som følge av krevende oppdrag.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Afghanistan-utvalgets rapport aktualiserer behovet for en nytekning i norsk veteranpolitikk i tiårene som kommer, spesielt når en egen veteranlov skal legges frem for Stortinget.

Hvordan kan politikerne og Forsvaret innrette ivaretakelsen og anerkjennelsen på en bedre måte enn det over ni tusen kvinner og menn i uniform, og deres familier, opplevde etter misjonene i Afghanistan?

Oppdrag som har kostet

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norges 20-årige militære og sivile innsats i Afghanistan kostet 10 soldater livet, og flere har fått fysiske og psykiske skader som følge av krevende oppdrag. Mange klarte aldri å komme helt hjem etter krigen ute. Arrene etter opplevelsene er blitt dype, og flere har stått i langvarige og komplekse erstatnings- og behandlingsforløp. Forståelsen i det sivile samfunn om enkeltveteranenes og familienes utfordringer er varierende, og til tider mangelfull. Det kan også utgjøre en belastning etter hjemkomst.

Etter at rapporten ble lagt frem 6. november har flere Afghanistan-veteraner stått frem offentlig med sine historier, og sitt syn på landets deltagelse, spesielt uttrekningen fra Kabul sommeren 2021. 

Norge trenger en faglig kraftsamling for behandling og utredning av hjemvendte soldater og deres nærstående.

Oppdragenes politiske og militære karakter vil oppleves og vurderes forskjellig mellom Afghanistan-veteranene i dag.

Norske og internasjonale veteranstudier avdekket hvordan misjonene i Afghanistan har innvirket negativt på helsen til flere av utenlandsveteranene, men her eksisterer det også store mørketall.

Utvalgets konklusjon om at Norge feilet i flere av sine målsettinger i Afghanistan kan oppleves som vanskelig å akseptere for skadde Afghanistan-veteraner, og for deres familier og de etterlatte.

For SIOPS er det viktig å understreke at soldatene i Afghanistan leverte på sine oppdrag, og at den militære innsatsen oppleves som meningsbærende og viktig for flere, en innsats og et offer SIOPS er dypt takknemlig for. Soldatene har løst oppdrag i krevende omgivelser – en ekstraordinær innsats for felleskapet vårt, og for våre allierte.

Utvalgsrapporten henviser til flere politiske innspill og saker som SIOPS har arbeidet for i lang tid, som en særskilt veteranlov og egne stillingshjemler for skadde utenlandsveteraner i Forsvaret. Hva kan vi videre lære av utvalgets konklusjoner? 

Utvidet oppfølging og særskilt behandlingsmiljø

Utvalget påpekte flere aktuelle problemstillinger, som utfordringer med å nå frem i erstatningssakene, navigere i det sivile helsevesen og få det som oppleves som tilstrekkelige kommunale tjenester. SIOPS har tidligere problematisert at kompetansen om veteranhelsen er varierende og fragmentert, og et kommunalt veteranarbeid som verken er lovpålagt eller øremerket finansiert.

SIOPS mener det er på tide at det utredes innføringen av et særskilt behandlingsmiljø for skadde utenlandsveteraner. Norge trenger en faglig kraftsamling for behandling og utredning av hjemvendte soldater og deres nærstående.

Forsvarets lovregulerte oppfølgingsansvar er kun på ett år etter at soldatene kommer hjem fra utenlandstjenesten, selv om sykdomsdebuten for flere, slik som PTSD (Posttraumatisk stresslidelse), kan komme 10 til 15 år etter tjenesten. SIOPS mener nå at Forsvaret må få et livslangt oppfølgingsansvar, slik det i realiteten praktiseres i Danmark, for de av utenlandsveteranene som har behov.

Målet til SIOPS er at alle utenlandsveteraner blir ivaretatt og anerkjent på en verdig måte etter tjenesten, slik at enkeltveteranen og dens nære kan komme helt hjem, og at samfunnet fortsatt kan benytte deres unike operative innsikt og erfaring.

Afghanistan-rapporten må benyttes som en av flere kilder for utformingen av ny norsk veteranpolitikk, og spesielt i arbeidet med en egen veteranlov, samt gjennomføringen og sluttføringen av den nasjonale tiltaksplanen for utenlandsveteranene frem til 2028. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.