Husleie gir pervers effekt på renten

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Ja, det er en begivenhetsrik tid for noe så kjedelig som pengepolitikken i Norge. I hvert fall burde det være kjedelig der den egentlig bare er ment å understøtte aktivitetene i økonomien ved å sikre høy kapasitetsutnytting, med moderat prisvekst, og det uten at finansielle bobler av noe slag får utvikle seg.

Men de siste ukene har det altså vært annerledes. Og der Norges Bank kanskje heller skulle ha sett at rentefolket fikk diskutere sakene sine i fred, har næringslivstopper, fagforeninger, politikere av alle slag og undertegnede og hans mange kollegaer i finansbransjen kastet seg ut i debatten.

Når LO-lederen har meninger om pengepolitikken, så er det helt innafor.

Alarmen ble utløst da den gamle covid-generalen Espen N. Nakstad betimelig spurte i Aftenposten hva poenget med rentehevinger er. Det skulle ikke mer til for å utløse debatt og bred kritikk av sentralbanken vår i store deler av folket. Mine innlegg har i hvert fall aldri tidligere fått så mye klikk som de jeg nylig har hatt om rentepolitikkens utøvelse.

Slike uskyldige spørsmål har også før utløst brede debatter. Jeg minnes at Dronning Elisabeth II av Storbritannia spurte finanstoppene i London høflig i 2008, etter at den verste finanskrisen noensinne var et faktum: «Why did no one see it coming?»

Les også i Finansavisen: Til renteangrep på Stoltenberg: – Satte døren på gløtt for LO og SV

Sentralbanken lever ikke separat fra sitt samfunn, men som et helt essensielt tannhjul i de fleste av samfunnsøkonomiens maskiner. Noe som angår folk flest, og noe alle må få lov til å mene hva de vil om. Og når ikke tannhjulet snurrer som det skal, da blir mange naturlig nok opprørt.

Noen vil reagere på at et surrehode av en sjeføkonom, som i pikseltid sitter i slåbroken med kun en kaffekopp til hjelp, skal lage et nytt rammeverk for sentralbanken, men sånn har jeg alltid vært.

Som en gammel venn av meg sa det med et anerkjennende blikk: Jan, du har alltid vært villig til å drite deg ut!

Dropp husleiene og baser renten på et inflasjonsmål som dekker de to andre komponentene.

Og det synes jeg alle bør få lov til å gjøre. Når LO-lederen har meninger om pengepolitikken, så er det helt innafor. Og for øvrig av en viss allmenn interesse, siden hun er en av Norges mektigste personer.

Og når politiske partier lover å føre en politikk som gir rentenedgang, så er det også innafor. Ikke spesielt klokt å love bort noe du ikke har, gitt at de ikke setter renten, men greit nok. Politikere sier jo så mye rart.

Sukk.

Pappa har alltid rett, for det har mamma bestemt, er en gammel barnevits.

Les også i Finansavisen: Ikke skyld på krigen

Med andre ord har pappa rett til å bestemme mye, men innenfor et visst slingringsmonn. En handlefrihet som har det med å bli stadig mer innskrenket med årene i de fleste ekteskap.

Og på samme måte ser det ut som om handlefriheten til vår «uavhengige» sentralbank nå skal begrenses etter 25 år med inflasjonsmål.

Her er fem forslag til endringer:

• Reverser kuttet i inflasjonsmålet

Da vi gikk fra 2,5 prosent til 2,0 prosent, var det basert på en rekke premisser som skulle vise seg å ikke holde stikk, og da spesielt det at vi kom til å slutte med sterk vekst i oljepengebruken. Det viste seg tvert i mot at den etter 2018 skulle ta helt av. Gå tilbake til start = 2,5 prosent.

En annen vri som kanskje er mer robust er å si at Norge skal ha litt, men ikke mye høyere inflasjon enn det handelspartnere til enhver tid måtte ha. Da får en tatt hensyn til at norske forbruksvaner får et stadig høyere importinnhold.

I dag utgjøres kjerneinflasjonen i Norge av tre deler som er omtrent like store:

• Importerte varer og tjenester
• Husleier
• Alt annet

Det sier seg selv at Norges Bank ikke kan påvirke den øverste biten ved sin rentesetting. Særlig i en tid da kronekursens svingninger ikke påvirkes så mye av innenlandske renteendringer.

• Kutt ut husleier

Norske boliger bygges kun når det lønner seg for utbyggere å sette i gang og bygge. Og når prisene de kan ta svinger med rentene, all den tid rentene har stor effekt på boligprisene, vil også boligbyggingen svinge med rentene.

På kort sikt vil da en renteøkning som reduserer boligprisene, og dermed boligbyggingen, bidra til å redusere prisene på byggevarer med mer. Samtidig bidrar nedgangstidene i boligbyggingen til økt arbeidsledighet i samfunnet. Inflasjonstrykket reduseres.

Men på lengre sikt vil redusert boligbygging gi redusert tilgang på boliger, og dermed presse prisen på husleier opp, da det blir en stadig mer dramatisk kamp om de få ledige boligene som er til utleie.

Dette er en pervers effekt, definert som én hvor du på lang sikt får det motsatte resultat – økt inflasjon – av det du ønsket deg da du økte renten.

Dette ender med å bli litt for uhåndterlig for rentesetterne. Derfor er mitt råd å se bort fra hele greia. Dropp husleiene og baser renten på et inflasjonsmål som dekker de to andre komponentene.

• Instruer Norges Bank til å bruke Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og ikke Nav-tall som fasit for arbeidsmarkedet

Nav-tallene viser fottrafikken på Nav-kontorene av folk som ønsker seg jobb. Men det er også mange andre som ønsker seg jobb. Og de fanges best opp av telefonundersøkelser på et utvalg av den samlede befolkningen. Slik gjøres det da også i de fleste andre moderne land.

Her tilkommer det også en folkelig dimensjon. De som går på Nav har stort sett vært i jobb, kommer vel forberedt for å diskutere sine muligheter, og får gjerne en sosial ytelse. Cash kontant!

Men alle de som faller utenfor blir ikke talt. De blir ikke sett. Skal sentralbanken bevare en sterk forankring i hele befolkningen, må den tenke bredt. Og har de ikke lyst, så skal de tvinges til å bruke AKU som mål på ledigheten.

• Norges Bank må hjelpe frontfagsmodellen, ikke motarbeide den, så lenge den funker

Det skulle vise seg vanskelig for en oljenasjon å hindre såkalt hollandsk syke; hvis presise definisjon er en gradvis reduksjon av alle andre konkurransedyktige næringer enn energiproduksjon.

I Norge valgte vi frontfagsmodellen for å hindre denne snikende sykdommen. Hvor brede lag av folket må akseptere samme lønnsutvikling som industrien har, noe som er til stor frustrasjon for de som alternativt kunne brukt sin markedsmakt til å skru opp lønningene. Det vil de gjøre med god samvittighet om frontfagsmodellen avskaffes. Norges Bank kan åpne en Pandoras eske av inflasjonsmuligheter hvis den undergraver frontfagsmodellen.

• Innfør en «force majeure»-klausul

Er det først så ille at det er blitt krig, må det være helt greit å ta en pause i rentearbeidet.

Alternativt å si at renten settes etter Forsvarsdepartementets behov.

Det er tross alt ikke noen vits i å sette en rente som bidrar til nederlag på slagmarken, med innføring av russiske rubler som konsekvens.

Ja ja, min evne til å ta ordet og dumme meg ut, er ikke blitt mindre med årene. Stolt av det.

En versjon av denne teksten er også publisert på forfatterens blogg. (Red.)

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.