Hull i vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den differensierte arbeidsgiveravgiften omtales gjerne som Norges viktigste distriktspolitiske virkemiddel.

Formålet med ordningen er å stimulere til sysselsetting og bosetting. Geografisk gjelder ordningen for store deler av landet – omtrent 80 prosent av Norges fastlandsareal. Innenfor virkeområdet er ordningen delt inn i soner med ulikt avgiftsnivå.

Fordi ordningen innebærer en økonomisk fordel for visse virksomheter, faller den inn under statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det gjør at ordningen må ha en EØS-rettslig hjemmel for å kunne opprettholdes. Siden 2007 har ordningen vært gjennomført hovedsakelig gjennom jevnlige godkjenningsvedtak fra EØS-tilsynet ESA. Disse vedtak har igjen vært basert på retningslinjer for regionalstøtte som gjelder for hele EU/EØS-området. Siste godkjenningsvedtak er fra 2021.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

ESAs godkjenning av støtten har vært basert på at ordningen ikke skal gjelde for foretak i økonomiske vanskeligheter. Foretak som er i økonomiske vanskeligheter, må derfor i utgangspunktet betale den høyeste satsen av arbeidsgiveravgiften (14,1 prosent). Avgrensningen er både administrativt krevende og reduserer virkningen av ordningen. 

Les også på Altinget: Sterkt kritisk til nytt BPA-utvalg: – Helt vanvittig

Administrative problemer

Det sentrale poenget knytter seg til støtteordningens virkning: Regionale driftsstøtteordninger kompenserer generelt for permanente og/eller vesentlige regionale ulemper. Begrunnelsen for støtte bortfaller ikke som følge av at en støttemottaker er i økonomiske vanskeligheter. Dersom selve støtteordningen faller vekk som følge av at et foretak er i økonomisk knipe, kan dette i seg selv både forverre vanskelighetene og være det som fører til en konkurs, avvikling eller annen nedskalering av virksomheten.

Skal ordningen virke effektivt, bør vanlige markedsmekanismer avgjøre om foretak i støtteområdet klarer å overvinne vanskelighetene eller ikke. En eventuell avvikling bør ikke fremskyndes av at en støtteordning begrunnet i permanente regionale ulemper faller bort. I så fall vil reglene i seg selv gjøre foretak i slike regioner svært sårbare i tilfeller hvor deres sektor rammes av eksempelvis overkapasitet eller andre utfordringer, sammenlignet med deres konkurrenter. 

Tar man i bruk handlingsrommet, blir den differensierte arbeidsgiveravgiften en enklere og mer effektiv støtteordning.

Rent administrativt er det også et vanskelig avgrensningsspørsmål å definere hvilke foretak som er i økonomiske vanskeligheter, og akkurat når disse vanskelighetene anses å inntreffe. Norge har de senere år hatt en dialog med ESA, som har ført til en noe mer fleksibel definisjon som skal være lettere å praktisere. Dette løser vel likevel langt fra alle administrative problemer med ordningen.

Handlingsrommet må brukes

Det mest interessante er at statsstøtteregelverket faktisk tillater regional driftsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter. Den såkalte gruppeunntaksforordningen åpner uttrykkelig for dette i artikkel 1 nr. 4 bokstav c. Det kan imidlertid fremstå som om hjemmelen ikke er tilstrekkelig vurdert av ESA og Norge i sin dialog om problemstillingen. Det er i hvert fall vanskelig å se hvorfor ikke hjemmelen skal kunne anvendes direkte av Norge. I 2018 gjorde Norge et lignende grep ved å gjeninnføre sektorene energi og transport i ordningen ved bruk av gruppeunntaksforordningen. En annen mulighet hadde vært at ESA kan bygge et revidert godkjenningsvedtak på en henvisning til denne.

Dersom foretak i økonomiske vanskeligheter fullt ut inkluderes i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, vil det både styrke virkningen av ordningen og gjøre den enklere å praktisere.

Gruppeunntaksforordningen skal nå revideres for neste periode for 2027 og fremover. Det er da viktig at Norge får videreført adgangen til regional driftsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter. Tar man i bruk handlingsrommet, blir den differensierte arbeidsgiveravgiften en enklere og mer effektiv støtteordning. 

Les også på Altinget: Stor oversikt: Dette skjer på arbeidslivsfeltet høsten 2025

Stig Eidissen er Førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet. Han deltok i utvalget oppnevnt av Utenriksdepartementet som evaluerte Norges erfaringer med EØS-avtalen i perioden 2012 – 2024. Han arbeider i det daglige som advokat i KS Kommunesektorens organisasjon. Han uttaler seg her ikke på vegne av KS.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.