KRONIKK

Høyres jernbanereform er som kronisk grus i maskineriet

Store deler av dagens utfordringer på jernbanen skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet. Men det er fortsatt overraskende mange «signalfeil» med ny regjering også.

Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste. Det gir bedre ressursutnyttelse, planlegging og samarbeid, mener innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Høsten er tiden for de Store ting. Forslaget til statsbudsjett er overlevert Stortinget. Vi kan ikke gjøre alt, overalt og samtidig. Nye tider krever kloke prioriteringer. Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig å tenke i nye baner. Å prioritere betyr å velge. Prioriteringens kunst må frem fra glemmeboka. Nå er det toget sin tur.

I den mye omtalte «sløseridebatten», kan mye nevnes. Å spare med en hånd, for deretter å bruke enda mer med den andre, og samtidig redusere effekten av pengebruken, har blitt en slags ny normal. Mange eksempler er nevnt. Stad skipstunnel blir flittig brukt. Et eksempel der mulighetene forringes i takt med kalenderen, er oppsplittingen av jernbanen. En utfordrende situasjon har gått fra vanskelig til veldig mye verre, selv med betydelig høyere pengebruk.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det er ikke hvor mye penger som bevilges, men strukturer, prioriteringer og hvordan pengene brukes, som er det viktigste. En krone er ikke en krone, når den brukes flere ganger og effekten reduseres. Mer enn tidligere er det viktig å tenke helhet, kontroll med ressurser og infrastruktur, for best mulig effekt for samfunnet.

Jernbanen parteres i hjel

Siden åpningen av jernbanen i 1854, var det tanken om å bygge landet og binde folk sammen som var det viktigste.

Med tidligere statsminister Erna Solberg fra Høyre, ble andre verdier styrende. Det ble vedtatt både jernbanereform og ny jernbanepakke 4 fra EU. Jernbanepakke 4 ble en del av norsk lov, selv om Norge står utenfor EU. 

Hva med å heller kalle en spade for en spade, og si: Beklager at toget ikke går.

Mantraet var å splitte opp jernbanen for å gjøre den kostnadseffektiv, etter et ønske om å kunne gi et bedre tilbud til passasjerer og gods. Flere selskaper i jernbanesektoren ga flere direktører enn før. Dette gir dyrere drift.

Store protester kom. Transportøkonomisk institutt, jussprofessorer ved Universitetet i Oslo, Nei til EU, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, og jernbanens egne – med lokomotivførerne i front. Alle sa høyt nei til å dele opp og privatisere jernbanen. Argumentet var: Politikerne parterer jernbanen i hjel.

Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo, stemte i med en betenkning.

Som om ikke det var nok, så har selveste Riksrevisjonen slått fast at jernbanereformen har virket mot sin hensikt.

Alle sa høyt nei til å dele opp og privatisere jernbanen, skriver innleggsforfatteren.

Kall en spade for en spade

Det er underholdende å lese tidligere statsminister Erna Solberg si at vi måtte slå sammen kommuner og fylkeskommuner for å få på plass stordriftsfordeler og best mulig ressursutnyttelse. Så fint at dette gjelder for lokaldemokratiet.

Gjelder ikke det samme for jernbanesektoren? Solberg slo sammen kommuner for å spare penger. Jernbanen skulle splittes. Da ble det dyrere og dårligere drift – dynamisk argumentasjon for å nå et ideologisk mål.

Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, lovet en ny retning. Jernbanen skulle på skinner. Vi skriver 2025. Hva er status? Vel, det er eksempler på togsett som faller fra hverandre fordi vedlikeholdet er sparsomt.

Hva med å heller kalle en spade for en spade, og si:

Beklager at toget ikke går. Dette er ikke godt nok. Vi skal sette oss ned og ha en vurdering av sektoren og komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak i løpet av høstsesjonen, som kan få jernbanen på skinner. 

Samlet sektor gir bedre oversikt

Store deler av dagens utfordringer på jernbanen skyldes flere år med dårlige beslutninger. Jernbanereformen fra Høyre er som kronisk sand i maskineriet. Men det er fortsatt overraskende mange «signalfeil» med ny regjering også. Likevel er vi på rett vei. Direkte tildeling av togtilbudet på Sørlandsbanen gir håp om endring til det bedre. Slik sett kan vi si at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gjør en viktig og tung jobb med å rydde opp etter andre.

Dersom et tog på grunn av en teknisk feil må til «legen» for reparasjon og medisin, kan ikke det togselskapet som mangler et togsett bare «hente» et tog og en lokomotivfører fra et annet selskap som har trafikkavtale på en annen strekning.

Det er ikke hvor mange meter jernbane som bygges som er det viktigste, ei heller penger. Det viktigste er struktur og hvordan ting forvaltes. Et eksempel er vedlikehold av tog og stordriftsfordeler mellom tog, jernbane og signalanlegg. En samlet sektor gir bedre oversikt og ressursutnyttelse.

Hvem styrer jernbanen? Det er våre kvinner og menn på Stortinget og i regjering. BaneNor og togselskapene må på sin side jobbe innenfor den organiseringen våre folkevalgte vedtar. Endringer i organisering og prioriteringer, gir et annet resultat.

Gårsdagens feil må rettes opp

Det viktigste tiltaket for en robust jernbane, er å vedlikeholde det togmateriellet vi allerede har. Den høyre hånda må vite hva den venstre gjør. 

Tog, signaler, jernbane og ansatte er en enhet som arbeider best sammen, om du vil. Det er lettere å få til godt samarbeid i en organisasjon enn å få flere ulike selskaper til å jobbe godt sammen. 

Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste.

Jernbanen er som en klokke med mange tannhjul. En samlet jernbanesektor i ett selskap – NSB, med en slankere administrasjon enn tidligere – gir en punktlig og bedre jernbane til felles beste. Dette gjelder både for passasjerer og gods.

Ideologi har ofte stått høyere enn beste praksis. Slik har det også vært for jernbanen.

Det viktigste vi kan gjøre, er å samle og styrke jernbanen til felles beste. Det gir bedre ressursutnyttelse, planlegging og samarbeid. Ting blir gradvis bedre. Å rette opp alle feil fra i går, gir en bedre jernbane ved neste sporveksel.

Fire tiltak som politikerne kan gjennomføre for bedre kvalitet, kan være:

  1. Bedre flom og skredsikring.
  2. Systematisk og målrettet prioritering av vedlikehold for togmateriell, for eksempel motorvognsett, lokomotiver og vogner. Nytt signalsystem er fint. Toget må bare være godt vedlikeholdt først, før det kan kjøre, uavhengig av hvilket signalsystem som er i drift. Dersom jernbanen skal vedlikeholdes, så kan det ikke arbeides i sporet, samtidig. Arbeiderne ute i sporet trenger tid til å gjøre jobben. I tillegg gir flere tog, på allerede overbelastede strekninger, større muligheter for forsinkelser. Nye tog er også fint. Det viktigste er likevel godt vedlikehold av togmateriell, for å sikre punktlige tog.
  3. Samling av jernbanen i ett selskap: Det er lettere å få til samhandling internt i et selskap, enn å få flere ulike selskaper til å samarbeide. En samling vil også gi bedre ressursutnyttelse, mer for pengene og bedre kvalitet.
  4. En tydelig prioritering: Hva som skal gjøres for hver enkelt bane av store prosjekter. Større utbygging av nye strekninger, kryssingsspor, dobbeltspor, elektrifisering, nytt signalsystem ERTMS, osv.

God reise! 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.