Høye renter er ingen døgnflue

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen. 

Lange statsrenter har steget mye og er nå tilbake på nivåene vi hadde før finanskrisen for 20 år siden. Selv om oppmerksomheten rundt renteoppgangen har tiltatt i høst, er ikke utviklingen ny. De langsiktige rentene nådde en bunn under pandemien, etter å ha ligget svært lavt gjennom store deler av tiåret etter finanskrisen. Som figuren viser, har de trendet oppover siden 2022. Utviklingen er global. 

Gjeld utstedt av stater er normalt å regne som det sikreste investeringsalternativet for en investor. Rentene på langsiktige statspapirer gir derfor uttrykk for en markedsbestemt, nær risikofri rente på lang sikt.

Over tid er det de grunnleggende kreftene i økonomien som bestemmer det globale rentenivået, ikke sentralbankene. Renter er prisen på kapital og bestemmes av tilbud av og etterspørsel etter kapital. To forhold er særlig viktige for å forstå hvorfor de langsiktige rentene har steget.

For det første øker nå den globale etterspørselen etter kapital kraftig. Særlig to utviklingstrekk er viktige.

Statene låner stadig mer. Etter å ha ligget nokså stabilt i mange år før pandemien, har statsgjelden i den vestlige verden økt kraftig siden. I USA er budsjettunderskuddene store, og utsiktene tilsier at de vil forbli det i årene fremover. I Europa pågår en kraftig opprustning av både forsvarsevnen og den generelle beredskapen, samtidig som det investeres betydelig i blant annet energiinfrastruktur. Tyskland, verdens tredje største økonomi, har som et eksempel vedtatt en historisk statlig investeringspakke tilsvarende 20 prosent av BNP over de neste ti årene til forsvar og infrastruktur. 

Planene for videre opptrapping av investeringene i AI-infrastruktur er nærmest uten sidestykke.

AI-boomen trekker i samme retning. Investeringene i datasentere og annen AI-infrastruktur øker kraftig, særlig i USA, men også i de fleste andre land. Hyperscalerne kunne lenge finansiere investeringene med løpende overskudd. Nå er investeringsønsket blitt så stort at også gjeldsopptakene øker markant. Planene for videre opptrapping av investeringene i AI-infrastruktur er nærmest uten sidestykke.

Fellesnevneren er at både stater og selskaper vil investere mer, og de trenger kapital for å gjøre det. Når etterspørselen etter kapital øker, stiger også prisen på kapital.

For det andre må dagens renteoppgang ses i lys av hvor vi kommer fra. Rentene har steget fra et historisk lavt nivå etter pandemien. Kreftene som presset rentene ned i tiåret etter finanskrisen, er nå borte. Bare det innebærer en normalisering av rentenivået.

Da boligboblen sprakk i 2007–2008, satt husholdninger i USA og mange europeiske land igjen med svært høy gjeld i forhold til boligverdiene. De ble tvunget til å redusere gjeldsgraden. Etterspørselen etter lån falt og bidro til både svakere vekst og lavere renter.

Samtidig kjøpte sentralbankene store mengder statsobligasjoner for å presse de langsiktige rentene ytterligere ned og stimulere økonomiene. Kombinasjonen av lavere etterspørsel etter kapital og økt tilbud av kapital gjennom sentralbankenes støttekjøp ga uvanlig lave renter etter finanskrisen. Så kom pandemien på toppen og presset rentene enda lenger ned.

Nedbelåningen etter finanskrisen er for lengst bak oss. Sentralbankene driver ikke lenger med QE. Og pandemien er historie.

Vi er nå tilbake til en verden der de langsiktige rentene globalt ligger nær den nominelle veksten i økonomiene. Både økonomisk teori og historiske erfaringer tilsier at et rentenivå om lag på linje med nominell vekst er det normale.

Gitt veksten i økonomiene fremstår ikke dagens renter som unaturlig høye. Kreftene som presser rentene opp, virker ikke bare gjennom finansmarkedene men også gjennom økonomien. AI-investeringer, energiomstilling, forsvarsopprustning og store offentlige underskudd øker etterspørselen etter kapital, men bidrar samtidig til økt aktivitet og sterkere global vekst. Høyere renter går derfor nå hånd i hånd med nokså solid økonomisk vekst globalt og gjennomgående sterke aksjemarkeder.

Det betyr selvsagt ikke at renteoppgangen er uproblematisk for alle. «Det er først når tidevannet går ut at man ser hvem som svømmer naken» som Warren Buffett skal ha sagt. I Europa fremstår Frankrike nå som relativt lettkledd. Høyere kapitalkostnader ser også ut til å ha gjort investorene mer selektive, blant annet i deler av AI-markedet. Høyere renter bidrar også til å fortrenge andre investeringer, som for eksempel i eiendom slik vi ser både hjemme og ute. 

De store statlige budsjettunderskuddene ser ikke ut til å forsvinne med det første.

Vi må regne med enkelte tilbakeslag i både aksjemarkeder, vekst og langsiktige renter framover. De underliggende kreftene bak den høye kapitaletterspørselen er imidlertid sterke. Europa skal ruste opp forsvaret uansett. Avkastningsforventningene innen AI er svært høye og tilsynelatende lite påvirket av nivået på rentene. De store statlige budsjettunderskuddene ser ikke ut til å forsvinne med det første.

I tillegg kan aldringen av befolkningen som nå pågår i store deler av verden, bidra til mindre sparing og dermed mindre tilbud av kapital i årene foran oss. Det kan bidra til å holde prisen på kapital oppe, selv om noen av driverne på etterspørselssiden skulle avta i styrke. Demografien virker nå motsatt av hva den har gjort de siste 30-40 årene.

Man gjør derfor lurt i å forberede seg på at renter i nærheten av dagens nivåer ikke bare er en døgnflue.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.