KRONIKK

Har vi virkelig fått bedre råd?

Konsumprisindeksen fanger ikke opp kostnadsveksten på renter som nesten har triplet seg. Det er dette folk merker nå.

Målt realinntekt øker samtidig som husholdningene får mindre å rutte med. Begge deler kan være sant samtidig, hevder artikkelforfatterne. Her finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Publisert

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Det er blitt et fast innslag i den økonomiske debatten: Økonomer og regjeringen hevder at nordmenn har fått bedre råd. Lønningene har økt mer enn prisene, realinntekten har steget, og dermed har folk flest fått bedre kjøpekraft.

Det høres riktig ut, men er det nødvendigvis slik når regningene skal betales?

Senest i Finansavisen 19. oktober og ved Statistisk sentralbyrås (SSB) 150-årsjubileum hevdet finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at folk generelt har hatt reallønnsvekst og fått bedre råd. Alternative fakta utfordrer fundamentet for demokratiske beslutninger, blir det hevdet. 

En leieekvivalent er ikke det samme som den faktiske kostnaden en husholdning med boliglån står overfor.

Her må det likevel være lov til å komme med noen innvendinger. Økningen i reallønn, altså kjøpekraft, beregnes som lønnsøkning korrigert for prisstigningen målt i konsumprisindeksen (KPI). KPI skal måle prisutviklingen på varer og tjenester, men når man ser nærmere på hvordan KPI måles, gir den ikke nødvendigvis et riktig bilde av den faktiske kostnadsutviklingen til husholdningene.

For millioner av nordmenn er en av de største kostnadene betaling av renter for boliglånet.

SSB behandler ikke bolig som en konsumvare. Kjøp av bolig regnes som en investering og inngår derfor ikke direkte i KPI. I stedet beregnes boligkonsumet gjennom en såkalt leieekvivalent – altså et beregnet mål på hva det ville kostet å leie en tilsvarende bolig. KPI forsøker dermed å fange opp kostnaden ved å bo, også for dem som eier boligen sin.

Les også i Finansavisen: Debatten om «Debatten»: – Fristende å angripe budbringeren

Men en leieekvivalent er ikke det samme som den faktiske kostnaden en husholdning med boliglån står overfor. Den tar ikke høyde for hvor mye familien betaler i renter på lånet.

For husholdninger med boliglån har rentekostnadene steget dramatisk. SSB viser at gjennomsnittlige årlige renteutgifter økte fra 42.900 kroner i 2021 til 85.700 kroner i 2023 og 121.204 kroner i 2025. Det er en samlet økning på 182,5 prosent på fire år. I samme periode økte KPI med omtrent 22,6 prosent.

Leieekvivalenten, som inngår i konsumprisindeksen (KPI), har steget med kun 14,8 prosent i samme periode. Dette er betydelig lavere enn KPI, og siden leieekvivalenten vektes med cirka 20 prosent i KPI, har denne faktisk bidratt til å dempe den rapporterte prisstigningen.

Siden KPI ikke inkluderer renter på boliglån, fanger den altså ikke opp kostnadsveksten på renter som har steget over 180 prosent og som har truffet mange låntagere. Det er dette folk merker nå.

Les også i Finansavisen: En epoke er over

I 2024 økte husholdningenes realinntekt kraftig, men samtidig fortsatte renteutgiftene å vokse, og andelen med stor rentebelastning økte.

Norges Bank har også forsøkt å måle nettopp det økonomiske handlingsrommet som blir igjen etter at de viktigste utgiftene er betalt. Bankens beregninger viser at husholdningenes såkalte frie inntekter etter skatt, normale utgifter, renter og avdrag falt fra rundt 45 prosent av inntekten i 2021 til rundt 40 prosent i 2024. Det er en betydelig reduksjon i økonomisk spillerom.

Vi påstår ikke at KPI er «feil», men den måler prisveksten på konsum og ikke hvor mye en konkret husholdning sitter igjen med etter skatt, boliglån og andre faste utgifter. SSB peker samtidig på at renteutgifter ikke trekkes fra inntekt etter skatt i den ordinære inntektsstatistikken, slik at antatt disponibel inntekt for samme grupper vil være overvurdert.

Økonomer vil kunne hevde at kjøp av bolig er sparing og derfor ikke er relevant som del av KPI. For langt de fleste er ikke dette nødvendigvis riktig, siden salg av boligen neppe er et alternativ (man må jo bo et sted). Det er heller ingen naturlov som sier at boligverdien vil stige.

Dermed står vi igjen med et paradoks som fortjener større oppmerksomhet i den offentlige debatten: Målt realinntekt øker samtidig som husholdningene får mindre å rutte med.

Begge deler kan være sant samtidig.

Spørsmålet blir således: Kan det være slik at økonomene tar feil når de hevder at alle har fått bedre råd siden regningene mange faktisk må betale har økt mer enn lønningene?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.