Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Temperaturen stiger stadig raskere. Dette har fått enkelte klimaforskere til å rope varsko.
De siste ti årene har temperaturen steget dobbelt så raskt som den gjorde mot slutten av 1900-tallet. Det er raskere enn økningen i CO2 skulle tilsi.
Det har fått noen klimaforskere, med nestoren James Hansen i spissen, til å hevde at klimamodellene undervurderer klimaendringene. Han peker på at klimamodellene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at luften har blitt renere, og at mer solstråling derfor når ned til jordens overflate.
Det er imidlertid noe som tilsier at klimamodellene også undervurderer drivhuseffekten.
For å forstå hvordan det kan ha skjedd, må vi ta utgangspunkt i hvordan klimamodellene er bygget opp. De baserer seg på målinger fra satellitter, som ble tilgjengelige på 1970-tallet.
Satellittene måler hvor mye av solstrålingen som reflekteres tilbake til verdensrommet, og hvor mye usynlig varmestråling jorden sender fra seg. Temperaturen ved jordens overflate bestemmes imidlertid av hvor mye strålingsenergi overflaten mottar fra sola og atmosfæren. Klimamodellene beregner dette på grunnlag av satellittmålingene.
Det viser seg imidlertid at varmestrålingen som kommer ned fra drivhusgassene og skyene i atmosfæren, har økt mer enn klimamodellene beregner.
Les også: Frp-velgerne skiller seg kraftig ut
Noen forskere har nemlig målt varmestrålingen som kommer ned fra atmosfæren. De arbeider innenfor et annet klimarelatert forskningsprogram, Baseline Surface Radiation Network (BSRN). Se omtale her. Formålet med programmet er å «sikre tilgjengeligheten og kvaliteten på observasjoner som er nødvendige for å overvåke, forstå og forutsi det globale klimaet».
Disse forskerne har fått liten oppmerksomhet, trolig fordi de ikke har utviklet egne klimamodeller. De forsøker derimot å motvirke temperaturøkningen ved å utvikle materialer som blir kjøligere enn omgivelsene under åpen himmel. De er derfor avhengige av presise målinger av varmestrålingen som kommer ned fra drivhusgassene i atmosfæren under varierende værforhold.
At klimamodellene trolig undervurderer drivhuseffekten, kommer ikke helt overraskende på oss. Det er enighet om at klimamodellene har problemer med å gjenskape enkelte hendelser i jordens historie.
For tre milliarder år siden var sola 30 prosent svakere enn i dag. Til tross for det var det flytende vann på jorden.
For litt over 600 millioner år siden var jorden fullstendig dekket av is, en tilstand omtalt som «Snowball Earth». Sola var 6 prosent svakere enn i dag, men isen forsvant i løpet av noen hundre tusen år. For 20.000 år siden var store deler av nordkalotten dekket av flere kilometer tykk is. Den forsvant i løpet av bare 8000 år.
For å forklare disse hendelsene må man anta et høyere CO2-innhold enn målingene tilsier. En annen forklaring er altså at drivhuseffekten er kraftigere enn klimamodellene legger til grunn.
I så fall vil temperaturen fortsette å stige mer enn vi har sett for oss ved en gitt økning i CO2-innholdet. Det kan høres ut som dårlige nyheter. Men det betyr også at temperaturen vil synke raskere enn vi har sett for oss dersom vi evner å redusere CO2-innholdet i atmosfæren.
Det burde motivere dem som skal håndtere klimautfordringene.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.