Har det albanske folket fått nok?

Det albanske folket slutter aldri å imponere med sitt pågangsmot og sin motstandsvilje.

Statsminister Edi Rama og den albanske regjeringen har møtt massiv motstand etter planene om å gjøre den uberørte øya Sazan og det vernede våtmarksområdet Zvërnec om til luksusresorter.

Prosjektene drives av det amerikanske investeringsfondet Affinity Partners, som ledes av Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Kapital fra Qatar og albanske oligarker er også involvert.

Den første demonstrasjonen fant sted i hovedstaden Tirana 30. mai. Siden har det vært daglige protester mot utbyggingsplanene.

Etter hvert har det også blitt stadig tydeligere at protestene har utviklet seg til en bredere bevegelse for politisk endring.

Demonstranter, miljøvernere og opposisjonelle har samlet seg i Tirana under slagordet «Albania er ikke til salgs». De krever åpenhet, stans i utbyggingen og at Rama går av.

Områdene som berøres, er unike og økologisk svært verdifulle. De utgjør blant annet viktige hekkeområder for hundrevis av fuglearter. Fordi området er et viktig habitat for rosa flamingoer, har protestene fått tilnavnet «flamingorevolusjonen».

nyheter

Titusener i 4. juli-demonstrasjon

Demonstrantene har gått i gatene med oppblåsbare flamingoer som symbol på motstanden.

Opposisjonen ser disse sakene i sammenheng og mener de er uttrykk for et korrupt system der albanske interesser og landets selvstendighet settes til side for å berike en politisk elite.

Edi Rama har på sin side avvist kritikken og hevder at protestene skyldes at investorene er knyttet til Trump-familien. Samtidig fremholder han at slike investeringer er avgjørende for å modernisere Albanias turistnæring. Prosjektet er godkjent av albanske domstoler, men har møtt internasjonal motstand,

Demonstrasjonene kommer også i forlengelsen av en annen betent sak: Albanias omstridte femårsavtale med Italia om å ta imot asylsøkere og avviste migranter.

Det har vært lokal motstand mot mottakssentrene i Shëngjin og Gjadër. Innbyggerne har protestert mot at lokalsamfunnene deres omgjøres til interneringsleirer. Motstanden bygger på en oppfatning om at asylsøkernes rettigheter settes til side for at Albania skal innynde seg hos EU.

Det uttrykkes også bekymring for at Albanias omdømme kan bli skadelidende.

Forhandlingene mellom EU og Albania er inne i en avgjørende sluttfase. Edi Rama har som mål at landet skal bli medlem innen utgangen av 2027, men det er ikke gitt at de to omstridte sakene som er omtalt her, vil styrke Albanias posisjon i sluttforhandlingene.

nyheter

Raseri mot Ivanka Trump

Det gjenstår uavklarte spørsmål om korrupsjon, rettssikkerhet og styrking av demokratiske institusjoner.

En rekke EU-parlamentarikere og Amnesty International mener at Italia-avtalen er et forsøk på å outsource EUs forpliktelser etter flyktningkonvensjonen, og stiller spørsmål ved om Albania oppfyller EU-domstolens kriterier for å være et «trygt opprinnelsesland».

På den annen side framhever Italias statsminister Giorgia Meloni avtalen som en «europeisk modell» for framtiden. Flere EU-land kan derfor være interessert i å utforske lignende løsninger på migrasjonsutfordringene.

For nordmenn er Albania blitt et populært ferieland med vakker natur og lave priser. Vi som har reist mye i landet, har sett hvordan den tidligere uberørte kystlinjen gradvis er blitt bygget ned med stadig nye hotellkomplekser. Samtidig er det få albanere som har fått ta del i de store fortjenestene fra turistutbyggingen.

For å forstå den folkelige motstanden er det nødvendig å kjenne landets politiske historie. I min bok Turist i utopia – reiser i ideologi og albansk landskap viser jeg hvordan dagens politiske system har røtter tilbake til kommunistregimet under Enver Hoxha. Etter Hoxhas død i 1985 overtok Ramiz Alia ledelsen. Han forsøkte å gjennomføre forsiktige reformer uten å gi slipp på kommunistpartiets makt.

Økonomiske problemer, folkelige protester og de politiske omveltningene i Øst-Europa førte til at Albania i 1990–1991 åpnet for flerpartisystem og frie valg. I 1992 vant Det demokratiske partiet valget, noe som markerte slutten på det kommunistiske ettpartistyret.

Overgangen til markedsøkonomi og demokrati ble imidlertid svært krevende. Albania gikk fra å være Europas mest isolerte diktatur til et demokrati preget av store økonomiske og sosiale utfordringer. Svake institusjoner, omfattende korrupsjon, høy arbeidsledighet og politisk ustabilitet har hemmet utviklingen. Samtidig har både Det demokratiske partiet og Sosialistpartiet røtter i det gamle regimet. Edi Rama og Sosialistpartiet har sittet med makten siden 2013.

De omfattende demonstrasjonene kan være et tegn på at stadig flere albanere ønsker en reell politisk endring. Om de lykkes, gjenstår å se.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.