Håp i en autoritær tid

Det blir ikke mindre skremmende av at det som nå skjer i USA smitter over til andre land, men heldigvis våkner nå motkrefter til live.

I USA er det nå sterke krefter som jobber for å motvirke de autoritære kreftene som utspiller seg. Vanlige folk og selv republikanere protesterer, politikere samler store folkemasser, professorer ytrer seg, Universiteter gir motstand, musikere og skuespillere står frem.

Dette er kjempegode nyheter. Det viktige er at det mobiliseres, og når folk står frem inspirerer det også andre til å være modige. Dette er ikke en tid for å gå stille i dørene. Jeg har selv nylig utgitt en liten bok og en på engelsk om hvordan man kan stoppe slike krefter.

Men hvorfor har det egentlig gått så galt med USA? Veldig kort fortalt er det grådigheten, kynismen og egoismen som har fått herje mer og mer de siste tiårene. Det er selvfølgelig flere faktorer, men etter min mening er dette den desidert viktigste grunnen.

Dette har medført et land i forfall, med mye bekymring, fattigdom og håpløshet blant store deler av befolkningen. Da er folket et lettere bytte for autoritære krefter. Eller for å sitere Hannah Arendt, «Når empati dør ut er det et av de tidligste og mest avslørende tegnene på en kultur som er i ferd med å bli barbarisk».

Da er det store spørsmålet hvordan vi kan forhindre slik i fremtiden? Svaret er på en måte åpenlyst. Det handler om å gjøre det motsatte av det USA har gjort de siste tiårene. I stedet for grådighet, kynisme og egoisme er det å være raus, kjærlig og empatisk oppskriften på et godt samfunn for alle. 

Og det er dette som er poenget, det må gjelde for alle. Vi kan ikke lenger ha det slik at noen er styrtrike, mens andre knapt eier nålen i veggen. Det sies at man kan måle hvor langt et samfunn har kommet med hvor godt man tar vare på de svakeste.

Det er et tankekors at mye rikdom har blitt skapt på bekostning av mennesker og natur. Noen har blitt rike på olje, gass og laks, andre har blitt rike på å spekulere i penger eller strøm, mens atter andre har blitt rike på våpen og krig. 

Dette viser at vi trenger å omdefinere hva som er viktig her i livet. Og vi trenger å gå vekk fra en kortsiktig mentalitet til en langsiktig tenkemåte som tar vare på mennesker og natur. Vi trenger en verdirevolusjon.

Det kanskje viktigste av alt er å forstå at vi er mye mer forbundet og avhengige av naturen og andre mennesker enn vi tror.

Fysikeren Albert Einstein hevdet at mennesket opplever seg selv som separert fra resten, og han kalte det «en slags optisk illusjon av bevisstheten». 

Videre sa han at «Denne illusjonen er som et fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet for noen få nærmeste. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfatte alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet».

Dette har vi ikke vært flinke nok til. Før i tiden tok man ikke hensyn til naturen i særlig grad, noe vi nå ser konsekvensene av i form av klimaendringer. Det samme gjelder for mennesker. Vi tok ikke særlig hensyn der heller. Resultatet ser vi blant annet nå i USA. 

Hvor skal vi så finne håp i en sjelløs verden som ser ut for å ha gått av hengslene? Kunsten er å ta litt pause fra alle nyhetene om verdens elendighet. Media har en tendens til å fokusere på de dårlige nyhetene og ikke minst det sensasjonelle.

Men folk flest er gode og det skjer en hel masse positivt som går under radaren. Det finnes også en mengde gode ideer som kunne fått forgang i utviklingen. 

Akkurat nå ser det ut for at samfunnsutviklingen går tilbake. Derfor trenger vi også å se litt lenger frem i tid og fra et høyere perspektiv. Som globalt samfunn har vi nå tatt et skritt tilbake, men så plutselig tar vi to skritt frem igjen.

USA vil høyst sannsynlig velge en demokrat om få år (og kanskje en kvinne) som igjen er mer vennlig innstilt til oss i Europa og som kan innføre mer dypgående reformer som kommer den neglisjerte befolkningen der til gode.

Det er snart valg i Norge, men vi vil ikke få et autoritært styre her. Vi er faktisk ledende i verden når det kommer til pressefrihet og demokrati, folk er mer opplyste og vi tar mye bedre vare på innbyggerne våre enn i USA.

Før så vi opp til USA, nå er tiden kommet for at de ser opp til oss.

Verden er nå i en overgangsfase. Den gode nyheten er at vi vokser og lærer av vanskeligheter og kriser. Akkurat nå må vi bare gjennom litt turbulens først.

Vi vet at etter kriser kommer vekst. Vi lærer, noen ganger den harde veien, at vi må ta mye bedre vare på naturen og andre mennesker.

Det gir håp om et rausere og mer empatisk samfunn i tiden som kommer.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.