Grams ønske vitner mer om geopolitisk nostalgi enn realpolitisk forståelse

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

EU er i kamp! sa presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, i sin årlige tale til Europaparlamentet i Strasbourg 10. september. Europa må ruste opp for å bevare freden og kunne stå opp for våre verdier: demokrati, menneskerettigheter og rettsstat.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ja, Storbritannia er en viktig partner og alliert for Norge. Men hvor klokt er det å klamre seg til USAs europeiske lillebror? Donald Trumps gradvise totalitære maktovertakelse svekker ikke bare USAs pålitelighet, men er en potensiell trussel. All bruk av britiske (og norske) våpen må godkjennes i et Washington hvor trynefaktor er viktigere en allianse. Ville det ikke da vært mer fornuftig å bruke investeringene i fregatter til å knytte tettere bånd til Europas egen militære og sikkerhetspolitiske oppbygging? 

Det er bekymringsfullt når Grams bilde av Europas sikkerhetspolitikk skyver Frankrikes rolle til side. 

Gram hevder i Altinget 8. september at min fremstilling av Storbritannias posisjon i europeisk sikkerhet er usann. Jeg vil si at hans ønske om å klamre Norge til USAs europeiske lillebror vitner mer om geopolitisk nostalgi enn realpolitisk forståelse. Han vet godt at EUs gradvise oppbygging av en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, i fransk regi, er av økende økonomisk og strategisk betydning for Norge og norsk forsvarsindustri.

Det er derfor bekymringsfullt når Grams bilde av Europas sikkerhetspolitikk skyver Frankrikes rolle til side. Han nevner ikke at fransk marine patruljerer norske havområder og beskytter gassinfrastrukturen i Nordsjøen. Bare i år har 25 franske fartøy besøkt norske havner – ubåter, fregatter, helikopterbærere og patruljefly. Den franske tilstedeværelsen viser at Frankrike er like viktig som Storbritannia i Nato-forsvaret av Norge. Samarbeidet med Sjøforsvaret gjør det mulig å raskt ta imot franske fartøy, som nylig eskorterte den amerikanske hangarskipgruppen USS Gerald R. Ford inn til Oslo. 

Les også på Altinget: Om støttepartiene mener alvor, kan det bety bråk for Sandvik

Dette er ikke strategi

Frankrike er også en nøkkelpartner for Norge i EU. Mange av de omfattende avtalene vi har inngått de siste årene, ville aldri vært mulig uten fransk støtte. For vi må ikke glemme at alt dette skjer på EU-landenes premisser. Hver avtale er et resultat av EU-landenes ønske om å stå sterkere sammen. 

Om strategi skal bety noe, bør vi stille spørsmålet: Er vi best tjent med å styrke båndene til London – eller til Brussel og Paris? 

Hvorfor vende ryggen til Paris og Brussel for å knytte tettere bånd til landet som forlot Europas fredsprosjekt? 

Et blikk på vårt forhold til EU-samarbeidet kan være nyttig å skjele til:

• EØS-avtalen: Over 600 rettsakter venter på norsk innlemmelse. Etter mer enn tre tiår har vi fortsatt ikke etablert et system som sikrer rask gjennomføring. I Brussel tolkes dette som manglende politisk vilje. Vår viktigste avtale med EU blir behandlet med en bekymringsfull nonchalanse.
• EØS-midlene: Norge bidrar i dag med under én prosent av budsjettet for EUs regionale politikk – langt mindre enn andelen vi betaler i forsknings- og innovasjonsprogrammer. I tillegg øremerker vi midlene til norske aktører, i strid med prinsippet om fri konkurranse i det indre marked. Dette skaper irritasjon og frustrasjon i EU-hovedstedene.
• Helseunionen: Etter pandemien etablerte EU en helseunion. Norge ønsker å delta, men forhandlingene trekker ut fordi regjeringen nøler med å akseptere rammer utenfor EØS. Mens EU går videre, står vi igjen på utsiden.
• Romfartsprogrammet: EUs nye romprogram gir tilgang til strategisk viktig satellittkommunikasjon. For Norge er dette avgjørende, men vi opplever motvilje fra medlemslandene fordi vi framstår som en aktør som vil ha tilgang uten å ta ansvar.
• Landbruk: Norske tollmurer på ost, poteter og bearbeidede varer provoserer EU. Samtidig bruker norske dagligvarekjeder denne beskyttelsen til å kjøpe seg opp i det åpne europeiske markedet. For mange oppleves dette som misbruk av EØS-avtalen.
• Ferrolegeringer: EU vurderer nå å innføre straffetoll på norsk industri etter klager fra europeiske konkurrenter. Kommisjonen viser til EØS-avtalens artikkel 112 om «alvorlige økonomiske vansker». Norge hevder fri markedsadgang, men har lite å stille opp med når EU ser det annerledes.
• Energi: Regjeringen har utsatt store deler av EUs fjerde energipakke til 2029. Kommisjonen har kalt dette uakseptabelt, og varsler at fornyelse av strømkabler til Danmark ikke er aktuelt. Norge svekker dermed et samarbeid vi selv er avhengige av.

Listen er lang og fellesnevneren er klar: Norge ber stadig om særordninger, men bidrar lite tilbake. I Brussel oppfattes vi som en partner som først og fremst vil ta, ikke gi – et land som utnytter en hver mulighet til å sette egne interesser først.

EUs kamp er vår kamp. Hvorfor vende ryggen til Paris og Brussel for å knytte tettere bånd til landet som forlot Europas fredsprosjekt? Det er ikke strategi. Det er kortsiktighet – og det undergraver Norges langsiktige interesser i det nye europeiske fellesskapet som nå vokser frem i en farlig verden. 

Les også på Altinget: Danmark velger europeisk langtrekkende luftvern – danket ut Patriot

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.