Gode intensjoner forsvarer ikke uklart regelverk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Bo Gleditsch i Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver i Altinget at barn og unge er spesielt sårbare for reklame og at markedsføring påvirker valg og vaner. Det er NHO Mat og Drikke helt enig i. Gleditsch gir videre inntrykk av at næringslivet er motstandere av barns vern og jobber i kulissene mot folkehelsen. Han vet bedre.

Dagligvarehandelen, annonsørene og mat- og drikkeprodusentene har siden 2013 hatt ansvaret for selvreguleringsordningen Matbransjens faglige utvalg. Ordningen kom på plass etter dialog med daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, og har gjennom ti år etablert nye standarder for markedsføring, løpende vurdert konkrete saker – ofte med fellelse som resultat – og ikke minst forhåndsavklart kampanjer. Næringen har tatt ansvar. Det var vi fortsatt beredt til å gjøre.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kritikken mot markedsføringsforbudet regjeringen har vedtatt, dreier seg altså ikke om intensjonene bak forbudet, men er i stor grad rettet mot det uklare regelverket bedriftene nå må forholde seg til. 

Les også på Altinget: Slik vil Senterpartiet fikse helsevesenet i Norge: – Det er ingen heksekunst

Uklare grenser

For hva betyr det eksempelvis i praksis når forskriften sier at det skal foretas en «helhetsvurdering, hvor det blant annet kan legges vekt på» språk, farger, bildebruk og personer som kan appellere til barn? Betyr det at hver saksbehandler selv avgjør hvilke faktorer som teller mest? Betyr det at farger eller design som også appellerer til barn automatisk gjør markedsføringen ulovlig, selv om målgruppen er voksne?

Dette er ikke bare noe næringen selv har påpekt – forskriften har fått samme tilbakemeldinger i myndighetenes egne rekker. Regelrådet, statens uavhengige organ for å vurdere konsekvensene av nytt regelverk for næringslivet, pekte på det samme: Forskriften inneholder mange skjønnsvurderinger, og grensene for hva som er tillatt og ikke, er uklare. Justis- og beredskapsdepartementet mente at reguleringen innebærer et tilnærmet markedsføringsforbud for produktene som er omfattet. 

Seriøse aktører skal ikke måtte gjette seg frem til hva som er lov og ikke.

Og hva skjer dersom en bedrift blir felt for å bryte regelverket?

Jo, da risikerer den et overtredelsesgebyr på opptil 50 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), eller fire prosent av omsetningen – det høyeste av de to. 50 G tilsvarer over 6,5 millioner kroner og vil bety kroken på døra for de fleste små bedriftene. For en mellomstor bedrift med 250 millioner i omsetning kan et enkelt brudd bety en straff på 10 millioner kroner (fire prosent). Det kan være forskjellen på overskudd og underskudd for mange. Når sanksjonene er så høye, sier det seg selv at regelverket må være presist, forståelig og forutsigbart.

Markedsføring er helt avgjørende for å kunne lansere nye produkter, bygge merkevarer og nå ut til forbrukere i et konkurranseutsatt marked. Dette handler derfor ikke om å «forsøke å svekke et tiltak som først og fremst skal beskytte barn» – det handler om at seriøse aktører ikke skal måtte gjette seg frem til hva som er lov og ikke.

Åpen dialog er ikke skjult påvirkning

Gleditsch mener også at «mektige markedsaktører dytter idretten foran seg for å svekke forskriften». Det har han ikke dekning for.

Helse- og omsorgsdepartementet har selv bedt om konkrete eksempler fra ulike frivillige organisasjoner på hvordan forskriften vil virke i praksis. Da er det vel ikke noe rart at disse organisasjonene ber sine samarbeidspartnere om innspill? Åpen dialog mellom myndigheter, frivillig sektor og næringsliv er en forutsetning for gode og treffsikre regler. Og denne dialogen er jo nettopp blitt kjent fordi den finnes i de offentlig tilgjengelige journalene til myndighetene.

At det å stille spørsmål ved hvordan et uklart regelverk skal forstås fremstilles som et forsøk på å svekke barns vern, er etter vårt syn urimelig. 

Les også på Altinget: NHO-ros til regjeringen: Har lyttet til fakta istedenfor symbolpolitikk

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.