Full boikott: Kall en spade for en spade

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Christian Tybring-Gjedde og Jan-Aage Torp argumenterer mot mitt forslag om boikott av de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden og av staten Israel, langs tre spor: legalt, praktisk og prinsipielt.

Legalt peker de på at ICJs uttalelser om bosettingene bare er rådgivende, og at folkemordsaken reist av Sør-Afrika ikke er endelig avgjort.

Men en rådgivende uttalelse er likevel en autoritativ tolkning av folkeretten som pålegger tredjeland en plikt til ikke å medvirke til den ulovlige situasjonen – det holder som grunnlag, uavhengig av om folkemordsaken ender med en formell dom.

Israel har i flere generasjoner «paid lip service» til en tostatsløsning, uten noen gang å ha tatt det på fullt alvor.

Og etter tre år med teppebombing av sivilbefolkningen i Gaza, og blokkering av tilførsel av vann, mat og medisiner, har Israel blottet sitt sanne ansikt. Ministre i Israels regjering har offentlig uttalt at målet er å fordrive alle palestinere ut av Gazastripen. Da er det på tide å kalle en spade for en spade, og handle deretter.

Praktisk peker debattantene på at en boikott også vil ramme den palestinske befolkningen økonomisk hardt, hvilket vil gjøre det vanskeligere for palestinerne å oppnå økonomisk selvstendighet. Det er riktig – men prøv å spørre palestinerne selv om de er villige til å tåle mer smerte fra en full handelsboikott for å oppnå en tostatsløsning.

Les også i Finansavisen: Libanon ber om ny FN-styrke

En handelsboikott av hele Israel vil ikke bare være et økonomisk tiltak, men vel så mye en massiv politisk støtteerklæring til palestinerne, og et budskap til Israel om at nok er nok.

Prinsipielt anklages forslaget for inkonsekvens sammenlignet med behandlingen av Russland. Sammenligningen svikter i realiteten: Vesten har innført langt strengere tiltak mot Russland enn det som her foreslås mot Israel. Men selv om inkonsekvensen var reell, er den intet argument mot å handle riktig i denne saken – bare et argument for å skjerpe kursen andre steder også.

Israel har i flere generasjoner «paid lip service» til en tostatsløsning, uten noen gang å ha tatt det på fullt alvor. Dette vil de aldri gå med på uten å bli tvunget til det. Det blåser nå sterke vinder i palestinernes favør, til og med i USA, mens Trumps periode som makthaver går mot slutten. Dette kan åpne nye forhandlingsrom.

Med hensyn til skiftende vinder, liker jeg å tenke på Kåre Willoch, en av Norges største statsmenn i moderne tid, som allerede på 80-tallet – nesten alene på Stortinget – sto støtt i motvind og forsvarte palestinerne og kritiserte Israels overgrep.

Han ville ikke ha vært alene i dag.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.