Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Kristoffer Sivertsen fra Frp har funnet én forklaring på alt: Kapital kan flyttes. Men det er lite sannsynlig at gratiskvoter påvirker investeringer vesentlig.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Kristoffer Sivertsen bruker fallet fra 57 til 24 selskaper på norsk sokkel som varsellampe for klimapolitikken. Men Sokkeldirektoratet forklarer selv utviklingen med oljeprisfallet i 2014, en mer moden sokkel, global konsolidering og oppkjøp. Tallet sier ingenting om gratiskvotenes betydning.
Å vise til Storbritannia hjelper heller ikke. Sivertsen sammenligner skatteskjerpelser på ekstraordinære olje- og gassoverskudd med gratiskvoter i EUs kvotesystem. Britisk sokkel er moden, produksjonen i 2025 er rundt 20 prosent av 2000-nivået, og rammevilkårene er endret på helt andre områder enn kvoteplikt. Et mulig BP-salg sier derfor lite om norske gratiskvoter.
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Sivertsen mener det er selvmotsigende å hevde at rammevilkår ikke betyr noe, når høyere CO₂-pris nettopp skal påvirke lønnsomheten. Men det er ingen motsetning.
Kvoteprisen skal endre hvordan feltene drives: Den gjør elektrifisering og energieffektivisering lønnsomt, og de mest utslippsintensive løsningene ulønnsomme. Det er slik systemet kutter utslipp.
Det prisen ikke gjør, er å flytte selve ressursen. Superprofitten på norsk sokkel ligger i feltene og kan ikke tas med til Brasil eller USA, der finnes bare deres egne felt, som andre allerede konkurrerer om. Så lenge et norsk prosjekt er lønnsomt etter kvotekostnad, blir det bygget ut.
Karbonlekkasje er dessuten noe annet og mer: at produksjon faktisk flytter ut, og at globale utslipp øker. At kvoteprisen påvirker enkeltbeslutninger på sokkelen, beviser ikke lekkasje. Det beviser bare at klimapolitikken virker.
Så lenge et norsk prosjekt er lønnsomt etter kvotekostnad, blir det bygget ut.
Så kommer påstanden om at verdens behov for olje og gass ikke forsvinner. Det er delvis sant, men beviser ikke det Sivertsen prøver på. IEA anslår at oljeetterspørselen når sin topp rundt 2030, for den gradvis avtar. Iran-krigen har snudd IEAs prognose for 2026 fra en vekst på 900.000 fat daglig til et fall på 1,6 millioner. Det er en sterk indikasjon på at markeder er tilpasningsdyktige med dynamisk etterspørsel. Hvert fat som ikke produseres i Norge erstattes ikke én til én.
Les også på Altinget: Oljen kan ikke flyttes. Hvorfor får den flytterabatt?
For investeringene handler om noe annet: ressurser, utbygd infrastruktur, adgang til Europas gassmarked, kompetanse, stabile institusjoner og lave produksjonsutslipp. Selskapene kan investere ute allerede i dag. Likevel la Equinor i juni frem planer om at rundt 60 prosent av investeringene i 2028–2030 skal gå til norsk sokkel.
Frp har heller ikke vist at næringens lønnsomhet avhenger av gratiskvotene. Skatteetaten anslår petroleumsskatten for 2026 til om lag 417 milliarder kroner. Lønnsomheten står ikke og faller på gratiskvoter verdt 2,8 milliarder. Men gratiskvotene gjør noe annet. De flytter regningen for utslippene fra selskapene til fellesskapet, og svekker prinsippet om at forurenser betaler.
Sivertsen har vist at kapital kan flyttes. Han har ikke vist at gratiskvotene holder den her.
Kvotesystemets styrke er en felles pris på utslipp, slik at kuttene tas der de koster minst. Gratiskvoter er et unntak, begrunnet med å hindre karbonlekkasje. Da må Sivertsen vise at kvotekostnaden faktisk flytter en investering, at produksjonen øker et annet sted, og at globale utslipp blir høyere.
Han har vist at kapital kan flyttes. Han har ikke vist at gratiskvotene holder den her.
Les også på Altinget: Oljefeltene kan ikke flyttes – men investeringene kan
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.