Frisvolds EU-tåke

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I et innlegg i Altinget den 22. september fortsetter EU-rådgiver og MDG’er Paal Frisvold sin nokså endimensjonale argumentasjon for at Norge burde ha kjøpt franske fregatter, ikke britiske. Han mener at dette kjøpet fra Storbritannia ikke er strategisk, men kortsiktig. Men argumentasjonen er svak, og forståelsen av Storbritannia enda svakere.

Utviklingen av et tettere forsvarssamarbeid med Storbritannia er viktig for Norge, og står slett ikke i motsetning til at vi også bør samarbeide tettere med blant annet Frankrike.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Frisvold har rett i at også Frankrike er blant de landene som jevnlig patruljerer i norske havområder. Dette er svært positivt, og i tråd med det som i lang tid har vært et siktemål for Norge; nemlig å ønske velkomment og legge til rette for ulike allierte lands militære tilstedeværelse i Norge og våre farvann. Dette bidrar til kunnskap om norske forhold, og gjør at vi kan trene på å operere sammen.

Men når han i neste setning slår fast at «den franske tilstedeværelsen viser at Frankrike er like viktige som Storbritannia i Nato-forsvaret av Norge», så blir det likevel litt innsiktsløst.

Han mener at dette kjøpet fra Storbritannia ikke er strategisk, men kortsiktig. Men argumentasjonen er svak, og forståelsen av Storbritannia enda svakere.

Nå er det for så vidt lite interessant å rangere hvilke allierte som er viktigst for Norge, det er summen av det kollektive forsvaret som Nato-alliansen gir oss og det bilaterale forsvarssamarbeidet med en rekke allierte som trygger Norge, i tillegg til egen forsvarsevne og Totalforsvaret.

Men det er likevel et faktum at det norske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet med Storbritannia er svært tett, og i positiv utvikling.

Storbritannia har et betydelig maritimt og nordatlantisk utsyn. I Natos nye regionale forsvarsplaner er alle de nordiske landene i samme planområde som Storbritannia, og det utvikles nå en kommandostruktur som sammenfaller med denne.

Blant nordeuropeiske allierte er det utviklet flere samarbeidsstrukturer som styrker samhandlingen innen Nato-rammen, som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF). Både Norge og Storbritannia inngår i disse, men ikke Frankrike.

I økende grad ser vi også at et svært tett og tillitsfullt trilateralt forsvarssamarbeid utvikles mellom USA, Storbritannia og Norge. Mange av oss ser dette som særdeles viktig for Norge, men i Frisvolds verden beskrives jo nå USA som en «potensiell trussel».

Aldeles galt blir det når Frisvold omtaler Storbritannia som «landet som forlot Europas fredsprosjekt». Du store verden! En kan visst ikke være en del av en europeisk sikkerhetsstruktur og en kraft for å forsvare freden i vår verdensdel uten å være medlem av EU. Men i EU og blant EUs medlemsland ser man dette heldigvis annerledes.

Les også på Altinget: En usann fremstilling etter fregatt-beslutning – Storbritannia er vår viktigste europeiske allierte

På initiativ fra den franske presidenten ble Det europeiske politiske fellesskapet etablert i 2022. Her diskuteres sikkerhetspolitiske spørsmål av felles interesse i en bred europeisk sammenheng, hvor land som Norge og Storbritannia også deltar.

Basert på blant annet Lancaster House-avtalene utvikler Frankrike og Storbritannia sitt forsvarssamarbeid på mange områder. I fjor inngikk Tyskland og Storbritannia den såkalte Trinity House Agreement, en avtale om omfattende militær- og rustningssamarbeid. Ja, også EU og Storbritannia inngikk nylig en avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid.

For øvrig huser Storbritannia Europas største forsvarsselskap BAE Systems, og Storbritannia deltar i flere teknologiutviklingsprosjekt sammen med ulike EU-land, for eksempel knyttet til langtrekkende ild og sjettegenerasjons kampflyprogram.

Når Frisvold nærmest avskriver Storbritannia som en viktig aktør for forsvar og sikkerhet i Europa, ser derimot sentrale EU-land Storbritannia som essensiell i den europeiske sikkerhetsarkitekturen.

Frisvold skriver at mitt bilde av Europas sikkerhetspolitikk skyver Frankrikes rolle til side. Det er ikke riktig. Tvert imot, jeg regner Frankrike som en av Norges viktigste allierte, og samhandlingen mellom oss bør styrkes. Dette var også tema da jeg hadde besøk av Frankrikes daværende forsvarsminister i januar (Sébastien Lecornu, nå avtroppende statsminister), og i våre samtaler de siste årene.

Frisvold skriver at mitt bilde av Europas sikkerhetspolitikk skyver Frankrikes rolle til side. Det er ikke riktig. Tvert imot, jeg regner Frankrike som en av Norges viktigste allierte, og samhandlingen mellom oss bør styrkes.

Norsk politikk må være å slå ring om Nato-alliansen, og samtidig bygge ut det bilaterale samarbeidet med nære allierte. Dette var det stort trykk på i min tid som forsvarsminister. Det gjelder Frankrike. Det gjelder de nordiske landene, som nå er samlet i Nato. Det gjelder land som Polen og Tyskland. Ikke minst samarbeider vi stadig tettere med sistnevnte, et felles materiellsamarbeid om stridsvogner og ubåter bidrar kraftfullt til det.

Sammen med utenriksministeren inngikk jeg også på vegne av Norge en strategisk partnerskapsavtale med EU. Men det gjelder i høyeste grad også USA og Storbritannia.

Fregattkjøpet fra Storbritannia er åpenbart av stor strategisk betydning, og vil styrke vårt forsvars- og sikkerhetssamarbeid med en av Europas viktigste forsvarsmakter. Men det ser ikke Frisvold gjennom EU-tåka.

Les også på Altinget: Grams ønske vitner mer om geopolitisk nostalgi enn realpolitisk forståelse

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.