Fremtidens kommune krever at noen tar ansvar

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

For ti år siden kjente jeg virkelig at gnisten ble tent for mitt politiske engasjement. Det ble snakk om kommunereform. Endelig kunne jeg være med og beslutte noe som virkelig ville bety noe for ungene mine. For fremtiden.

Jeg husker fremdeles kommunestyremøtet da det ble sagt at dette måtte baseres på folkeavstemning. Det ble starten på et åpent seminar, hvor følelsene herjet med oss alle, samtidig som vi prøvde å snakke om våre visjoner og tanker for fremtiden. Midt i matfatet på Jæren var vi flere som hadde et syn på en felles Jæren-kommune. Muligheten til å bygge kompetansemiljø for å gi barn og eldre gode velferdstjenester. Bedre og mer helhetlig ivaretakelse av matjorda på Jæren. En kommune rigget for å gi gode tjenester til innbyggerne, nå og i fremtiden.  

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den gang var jeg en utskremt kommunepolitiker. Jeg hadde nylig tatt en master i endringsledelse og vært i lokalpolitikken i noen år. Jeg kjente blodet bruse, for dette var viktig. Min kommune. Noe av det næreste vi har, men allikevel så fjernt. For hvem er egentlig den der kommunen? 

Les også på Altinget: Ny rapport anslår vill vekst i behovet for omsorgsplasser: – Regjeringen skal hjelpe kommunene

Jeg er dypt bekymret

Det kan være vanskelig å sette fingeren på hva en kommune er, men vi er helt avhengige av den gjennom hele livet. Den sørger for at vi får barnehageplass når vi trenger det, at søppelet tømmes, og at vannet renner i springen. Den følger oss fra vugge til grav.

Selv er jeg ikke så opptatt av å sette folk i båser. Jeg er først og fremst Margret. Jeg er fra Kvernaland, men også Rogaland, Norge og Europa. Sjelden fremhever jeg min identitet utelukkende som timebu, men jeg er stolt av kommunen min. Men jeg er også dypt bekymret.

For ti år senere står vi med beina godt plantet i de demografiendringene vi lenge har advart mot. Samtidig kommer Riksrevisjonen med flengende kritikk av kommunenes arbeid med helse- og omsorgstjenestene til eldre. De peker på at mange kommuner mangler tilstrekkelig planlegging for fremtidens behov, til tross for at utviklingen har vært kjent i mange år.

Det er alvor nå, og det haster å gjøre grep. Norge står overfor noen svært krevende år. Vi blir stadig flere eldre, vi lever lenger, og vi har mer sammensatte helseutfordringer enn tidligere. Dette stiller enda større krav til helse- og omsorgstjenestene. 

Vi står med beina godt plantet i de demografiendringene vi lenge har advart mot.

Regjeringen unnlater å ta ansvar

Samtidig sliter kommunene med å rekruttere fagfolkene de trenger. KS rapporterer at åtte av ti kommuner har utfordringer med å rekruttere sykepleiere. Det er en strukturell utfordring som vil bli enda mer krevende når antallet eldre øker kraftig de kommende årene.

Regjeringen svarer med å sende på høring at kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten skal fjernes. Det kalles å slippe kommunene fri. Jeg vil kalle det en total ansvarsfraskrivelse. De begynner i helt feil ende, og unnlater nok en gang å ta ansvar. Mange kommuner er i dag for små og sårbare til å rekruttere den nødvendige fagkompetansen.

Kompetansekravene ble i sin tid innført av en grunn: For å sikre pasienter forsvarlige, trygge og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i landet de bor. Når vi vet at mange kommuner allerede strever med å rekruttere nødvendig helsepersonell, er det vanskelig å forstå hvorfor svaret skal være å redusere kravene fremfor å styrke kapasiteten og fagmiljøene. 

Vi må møte dette med å bygge sterke fagmiljøer, ikke senke ambisjonene for kvalitet og kompetanse.

Allerede under kommunereformen advarte ekspertutvalget om at mange kommuner ville få utfordringer med å bygge robuste fagmiljøer og håndtere stadig mer komplekse velferdsoppgaver. Senere har Generalistkommuneutvalget pekt på de samme utfordringene knyttet til kapasitet, kompetanse og sårbarhet i små fagmiljøer.

Dette betyr ikke at små kommuner gjør en dårlig jobb. Mange gjør en formidabel innsats hver eneste dag. Men det betyr at oppgavene kommunene er satt til å løse, i stadig større grad utfordrer den strukturen vi har organisert oss etter.

Det haster

Sannheten er at mange av utfordringene vi nå ser i helse- og omsorgstjenestene, forsterkes av en kommunestruktur der flere kommuner har begrenset befolkningsgrunnlag til å bygge robuste fagmiljøer og rekruttere nødvendig kompetanse. Når behovene øker samtidig som kampen om arbeidskraften blir hardere, blir dette stadig mer krevende.

Vi må møte dette med å bygge sterke fagmiljøer, ikke senke ambisjonene for kvalitet og kompetanse. Fremover trenger vi mer spesialisering og mer robuste kommuner som er i stand til å levere gode tjenester også når eldrebølgen for alvor treffer. Og det haster nå.

For hvert år nødvendige endringer utsettes, er det innbyggerne, pasientene og de ansatte som betaler prisen. 

Les også på Altinget: Stortinget kan torpedere bredt skatteforlik: – Må velge mellom oss og Høyre, sier SV

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.