Forbud mot kontanter stanser kriminelle

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Ifølge DNBs seneste trusselrapport har andelen kontantinnskudd på bedriftskundeforhold økt betydelig, og er størst blant bedrifter innen detaljhandel.

«Dette indikerer at kontanter fra kriminell virksomhet i økende grad inkorporeres i norsk næringsvirksomhet», står det i rapporten fra Norges største bank, hvor staten er største eier.

Samtidig bestemte Stortinget i forrige periode å styrke rettighetene til forbrukere å betale med kontanter.

Etter at rapporten ble offentliggjort, foreslo finansminister Jens Stoltenberg å avvikle 1000-lappen, samt at terskelen for å betale kontant reduseres fra 20.000 til 10.000 kroner.

Men det holder ikke å bare avvikle 1000-lappen.

Trusselbildet DNB beskriver må vi ta på alvor. Regnskap Norge mener regjeringen må slå hardere til mot kriminelle miljøer med tiltak som motvirker bruk av kontanter. Men det holder ikke å bare avvikle 1000-lappen.

Regjeringen bør gå enda lengre med kontantbetalingsgrensen.

Det viktigste argumentet for å beholde kontanter som betalingsmiddel er av beredskapshensyn. I praksis betyr det at vi skal kunne handle nødvendighetsvarer som mat- og medisiner når alle digitale systemer eventuelt svikter samtidig. 

Den nedre grensen bør tilpasses dette. Et mer tilpasset nivå vil være å sette grensen til 2000 kroner.

En slik lav sum motvirker å betale for de kriminelles luksusvarer, og vil også bidra til at vi ikke opplever hamstring i en krisesituasjon.

Les også på Altinget: DNB-kunder loppet for 300 millioner

Et annet grep som bør vurderes, er å nekte kontantbetaling for typiske luksusvarer. Et tilsvarende forbud kan gjøres gjeldende for all omsetning i bransjer som er utpekt som høyrisikobransjer. 

Slike målrettede grep vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å unndra skatt og hvitvaske kriminelle midler.

Bruk av kontanter er kraftig redusert over mange år. Derfor er det et tilbakeslag at DNB ser en økning i bedriftsmarkedet nå. Dette må vi gå ut ifra skyldes at mer av de kriminelles pengemidler brukes her i landet.

Årsaken er sannsynligvis at bankene har strammet inn sin praksis med å handle kontanter fra andre land.

Et virkningsfullt tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet er å avvikle kontanter helt og fullt som betalingsmiddel. 

Det vil redusere næringslivets administrative byrder med kontantoppgjør. Det er beregnet til å være i størrelsesorden ti milliarder kroner eller fem milliarder om man holder dagligvarehandel og apotek utenfor.

Ifølge Norges Bank koster det samlet sett 4,80 kroner å behandle en kortbetaling, mens kontantbetaling koster 19,20 kroner – altså fire ganger mer. 

Les også i Finansavisen: Nå risikerer butikker bot på 25 millioner

Selv om mynter og sedler nå bare utgjør 1,4 prosent av pengene i daglig bruk i Norge, insisterer myndighetene fortsatt på at butikker og næringsdrivende må akseptere kontanter som betalingsmiddel. 

Det mangler imidlertid ikke på restriksjoner i hvordan bedriftene selv kan bruke de samme kontantene. Bedrifter kan for eksempel kun utbetale lønn via bankkonto.

Om en bedrift betaler kontant for noe som koster over 10.000 kroner, kan den ikke fradragsføre kjøpet verken i skatten eller momsoppgjøret. Du kan jo selv forsøke å betale skatt og avgifter kontant til staten. Det er ikke mulig.

Skal kontantbruk ytterligere reduseres eller fjernes, er selvsagt beredskapsløsninger viktig.

Les også i Finansavisen: Vil fjerne gebyr på betaling med kort og kontanter

Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap Bits utvikler en løsning for kortbetaling ved strømbrudd, databrudd og lignende. Teknologien har vesentlig lenger varighet enn 1000 kroner man har liggende i kontanter som beredskap i tilfelle systemer er nede.

Spørsmål rund Bits-løsningen behandles nå av departementet. Tempoet i dette arbeidet bør økes, slik at vi får stadfestet beredskap til kortbetalinger, som da altså ikke vil være kontanter, med faktisk bedre løsninger.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.