Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Ikke la bunnårene bli målestokken.
Seks måneder med bedre tall er i ferd med å bli en fortelling om et friskere norsk lakseoppdrett. Men bak overskriftene finner vi en næring som fortsatt mister enorme mengder fisk, og som på flere områder bare er tilbake på problemnivåer vi hadde for noen år siden. Det er altfor tidlig å friskmelde laksen.
Før 2026 er ferdig, vet ingen om de positive tallene gir en varig forbedring eller kun er uttrykk for den betydelige variasjonen som kan oppstå i biologisk produksjon. Likevel erklærer Sjømat Norge at dødeligheten «stuper».
I 2025 gikk rundt 67,5 millioner laks tapt i sjøfasen. Det var færre enn i 2023 og 2024, men fortsatt flere enn i 2020, 2021 og 2022.
Første halvår 2026 er bedre enn første halvår 2025. Det er den konklusjonen tallene gir grunnlag for. Om dette er starten på en varig nedgang i dødeligheten, vet vi ennå ikke.
Også Mattilsynet løfter nå frem et positivt halvår. I en pressemelding fremhever de at andelen produksjonsfisk har falt til det laveste nivået siden 2019.
At vi nå er tilbake omtrent på nivået fra 2019, betyr ikke at problemet er løst. Mer enn én av ti kilo slaktet fisk klassifiseres fortsatt som produksjonsfisk på grunn av sår, skader eller andre kvalitetsfeil.
Fra en næringsorganisasjon er det forståelig at gode tall løftes frem. Fra Mattilsynet, som skal fremme fiskens velferd, bør vi kunne forvente at forbedringen også settes inn i et lengre perspektiv.
Det er påfallende hvor raskt Sjømat Norge skifter forklaringsmodell.
Når dødeligheten er høy, viser organisasjonen gjerne til sykdom, biologisk risiko, alger, maneter og andre forhold som de mener oppdretterne ikke fullt ut kan kontrollere, blant annet som argument mot en tapsavgift.
Når dødeligheten går ned et halvår, brukes utviklingen derimot som dokumentasjon på at næringens målrettede arbeid virker.
Vi vet ikke hvor mye av nedgangen som skyldes næringens tiltak, gunstigere biologiske forhold, eller normal variasjon mellom år. Den tøffeste årstiden har vi fortsatt i vente.
Norsk lakseoppdrett har gjennom mange år hatt svært store velferdsproblemer. De siste årenes svært dårlige resultater kan ikke bli målestokken for hva vi skal kalle god utvikling.
Hvis utviklingen holder seg gjennom resten av 2026 og fortsetter i årene fremover, skal vi være de første til å glede oss. Men det er altfor tidlig å friskmelde laksen.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.