Stemmer
Fødende fortjener mer enn tomme løfter
De som er ansvarlige for norsk fødselsomsorg gjentar ofte at Norge er verdens tryggeste land å føde i. Likevel ser vi nå at tryggheten utfordres.

Denne tryggheten utfordres – ikke fordi vi jordmødre har mistet vårt engasjement eller vår kompetanse, men fordi vi presses mellom økende krav og stadig trangere rammevilkår.
Kommunejordmødre forteller om flere oppgaver og mindre tid til den enkelte familie. På fødeavdelingene er arbeidspresset høyere enn noen gang, og vi har for lite tid til å være til stede under fødsel – og for lite tid og plass til å gi god barselomsorg.
Jordmødre rapporterer om frykt for ikke å strekke til – og for at liv og helse settes i fare.
Vi ser nå konsekvensene av dette: Kvinner forteller de blir overlatt til seg selv, og at de ikke får den én-til-én-omsorgen de har krav på under fødsel, eller god nok oppfølging etterpå.
Tre ledere har sagt opp på A-Hus fordi de mener det er for lav bemanning og for dårlige ressurser ved føde- og barselavdelingen på sykehuset. Jordmødre rapporterer om frykt for ikke å strekke til – og for at liv og helse settes i fare. Dette er ikke akseptabelt i et av verdens rikeste land.
Faglig ansvar – uten nødvendig handlingsrom
Jordmødre er vesentlige for å sikre trygghet for mor og barn. Forskning viser at sammenhengende oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor under fødsel, gir bedre fødselsopplevelser og færre komplikasjoner.
Vi ser at fødepopulasjonen har endret seg: Flere fødende har komplekse helsebehov, høyere alder og økt risiko, noe som krever mer oppfølging. Likevel har ikke rammevilkårene endret seg i takt med denne utviklingen – snarere tvert imot.
Derfor er det et stort paradoks at det gjøres så lite for å beholde de jordmødrene som allerede er i tjenesten.
Det vi opplever nå, er at flere sykehus varsler om krevende forhold, og de er særlig bekymret for sommeren. Jordmødre, barnepleiere og leger har meldt fra om høyt arbeidspress, lav bemanning og uro for pasientsikkerheten. Mange beskriver hvordan avdelinger som tidligere har vært trygge og gode arbeidsplasser, nå preges av stress, usikkerhet og frykt for ikke å strekke til. Varsler om jordmormangel og bekymringer for pasientsikkerheten er ikke lenger enkeltstående hendelser, men symptomer på en nasjonal utfordring.
Riksrevisjonen varslet allerede i 2019 om jordmormangel og de fulgte opp mye av den samme bekymringen i 2023. Flere forhold bidrar til dette. Utdanningskapasiteten for jordmødre har lenge vært for lav, her er det heldigvis et lyspunkt, det utdannes flere jordmødre enn noen gang.
Vi ser at høyt arbeidspress og manglende ivaretakelse fører til at jordmødre slutter på sykehusene og det gjør at vi har havnet i en ond sirkel: Når erfarne jordmødre forsvinner, øker belastningen på de som er igjen, og risikoen for feil og uheldige hendelser stiger.
Derfor er det et stort paradoks at det gjøres så lite for å beholde de jordmødrene som allerede er i tjenesten. Investering i erfarne jordmødre gir trygghet og kvalitet for både de fødende og de nye jordmødrene!
Se video: Bare ja betyr ja – slik er Norges nye samtykkelov
Trenger en reell satsing – nå
Norsk fødselsomsorg trenger en reell satsing – nå. Vi i Den norske jordmorforening mener flere tiltak er avgjørende. For det første etterlyser vi at de politiske føringene i Meld. St. 9 (2023–2024) om et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud til alle gravide, fødende og nybakte familier realiseres.
Nå er det for lang avstand mellom gode forslag og det som skjer ute på fødeavdelingene og i norske kommuner. Fødselsomsorgen må få en finansieringsmodell som sikrer kvalitet og tilstrekkelig bemanning, ikke bare effektivitet og innsparing. Vi har i flere år påpekt at grunnbemanningen må økes. Dette er avgjørende for å rekruttere og beholde fagfolk. En fødeavdeling er en akuttavdeling og må bemannes deretter.
I tillegg trenger vi en satsning på kompetanseutvikling og faglig støtte, som vi opplever er effektivisert bort. Gi oss mulighet til faglig utvikling og gode kollegiale relasjoner. Dette gir trygghet og øker yrkesstoltheten.
Vi trenger også flere omsorgsmodeller som fremmer helhet og sammenheng i tjenestene. Gode eksempler er det nystartede prosjektet Min jordmor i Drammen og modellen som de har hatt i snart 50 år ved Sonjatun fødestue. Kvinner vil ha det og jordmødre vil jobbe på denne måten.
Det er forståelig at de mange oppslagene om dagen skaper uro hos gravide og deres familier. Vårt budskap er at det er trygt å føde i Norge. Jordmødre og annet helsepersonell gjør hver dag sitt ytterste for å gi god omsorg og trygghet til alle fødende, slik de alltid har gjort. Samtidig må vi ta utfordringene på alvor og jobbe målrettet for å sikre at fødselsomsorgen også i fremtiden holder høy kvalitet – både medisinsk, men også slik at kvinner og familier opplever ivaretakelse og omsorg.
Vi har et felles ansvar for å styrke fødselsomsorgen, slik at alle kvinner, barn og familier får en trygg og god start på livet – nå og i årene som kommer.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.