Flertallet kan glippe for Kristersson-regjeringen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den 13. september 2026 er det riksdagsvalg i Sverige. Ved valget i 2022 fikk borgerlig side flertall med kun 0,7 prosentpoeng og to mandaters margin. Med i overkant av 300 dager igjen til valget leder nå rødgrønn side med mellom seks og syv prosentpoeng på meningsmålingene. Helt siden oktober 2022 har det være rødgrønt flertall på de månedlige snittene.

Den rødgrønne ledelsen er likevel ikke uoverkommelig. Ved to av de siste fire valgene har den sittende regjeringen løftet seg med mer enn det avstanden mellom blokkene er i dag, men erfaringene fra det norske valget kan tilsi at et borgerlig comeback kan bli vanskeligere enn historikken tilsier.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Les også på Altinget: Se bildene av det nye regjeringskvartalet: «Det er med stor glede og en viss grad av tristhet å vise folk rundt her»

Flertallet glipper for Kristersson

Den største vinneren så langt i denne mandatperioden er Socialdemokraterna (S) og Magdalena Andersson, som har økt sin oppslutning med mellom fire og fem prosentpoeng siden forrige valg. Den største taperen er Liberalerna (L), som har blitt nesten halvert til en oppslutning på rundt 2,5 prosent. Det er godt under den nasjonale sperregrensen på fire prosent.

Statsminister Ulf Kristerssons Moderaterna (M) har sunket med ca. et prosentpoeng. Det fører til at avstanden til Sverigedemokraterna (SD) og Jimmie Åkesson har doblet seg fra 1,5 prosentpoeng i SDs favør ved valget til ca. tre prosentpoeng nå i oktober.

Kort oppsummert er situasjonen at Tidöpartiene ser ut til å være langt unna de 175 mandatene som trengs for å få flertall i Sveriges Riksdag.

Trengs det en svensk Jens Stoltenberg for å kunne snu dette?

Kan bli en reprise av norsk posisjonsstrid

Et alternativ som ville gjort situasjonen langt lysere for borgerlig side ville vært hvis Centerpartiet (C) pekte på Ulf Kristersson som statsminister. Dette er en situasjon som i prinsippet er uavklart, spesielt når Centern nå har valgt sin fjerde partileder i denne valgperioden i Elisabeth Thand Ringqvist. Samtidig er det vanskelig å se for seg at C vil inngå i noen form for direkte samarbeid med SD, spesielt i lys av de erfaringene som Liberalerna har gjort seg med hva et SD-samarbeid kan ha å si for et partis oppslutning.

Det er nettopp slike vurderinger rundt Sverigedemokraterna som kan vise seg å bli avgjørende for det svenske valget. På samme måte var Frp posisjon var en av de avgjørende faktorene for det norske valgresultatet.

Partileder Jimmie Åkesson har flere ganger sagt at partiet skal i regjering etter valget dersom borgerlig side får flertall, samtidig som for eksempel L har sagt de ikke vil bidra til at SD skal sitte i regjering. På den andre siden av blokkgrensen prøver ikke bare Socialdemokraterna å gjøre SD til sin hovedfiende, men også å gjøre Jimmie Åkesson til en de facto statsministerkandidat.

Kort oppsummert er situasjonen at Tidöpartiene ser ut til å være langt unna de 175 mandatene som trengs for å få flertall i Sveriges Riksdag.

Vanskelig strategi å adoptere

Det er liten tvil om at Sylvi Listhaug som statsministerkandidat var en av grunnen til at rødgrønn side vant valget i Norge. Likevel kan det av flere grunner være vanskeligere for blant annet S å lykkes med denne strategien i det svenske valget enn det var for Ap i det norske.

For det første er Ulf Kristersson den sittende statsministeren, noe Høyres Erna Solberg ikke var. For det andre har Høyre aldri vunnet flertall og hatt statsministeren mens Frp har vært større enn dem, noe som skapte stor usikkerhet i den mest intensive valgkampen. Til sammenligning er jo dette akkurat den situasjonen Kristersson og Moderaterna styrer etter nå. SD gikk forbi M på målingene inn i og gjennom valgkampen i 2022, og likevel vant borgerlig side flertall.

En faktor som taler mot Åkesson og SD er at Frp og Listhaug tidligere har sittet i regjering, noe SD aldri har gjort. Dermed blir usikkerheten større.

Situasjonen rundt Frp og statsministerspørsmålet i Norge påvirket ikke bare oppslutningen til Frp, Høyre og Arbeiderpartiet. Også partiene rundt sperregrensen fikk merke at mye av fokuset handlet om disse posisjonsspørsmålene. Kan det samme skje i det svenske valget?

Hvis det er en ting det norske valget i 2025 har lært oss er det at ting kan skifte fort og dramatisk i politikken.

Taktisk stemmegivning kan avgjøre svensk valg

Så langt i svensk valghistorie har ingen partier som har klart sperregrensen til Riksdagen falt ut igjen ved et senere valg. Det står i klar kontrast til den norske virkeligheten hvor eksempelvis partiene Venstre og KrF byttet posisjon over og under sperregrensen fra forrige valget i 2021 til valget i 2025.

Mellom 16 og 20 prosent av svenske velgere stemte taktisk i 2022, noe som nok var litt høyere enn andelen i Norge i 2025. Høyest andel taktiske stemmer fikk de partiene som lå rundt sperregrensen, selv om sperregrense-hensyn var den begrunnelsen som færrest oppga for sin taktiske stemmegivning i 2022. Det var først og fremst Miljöpartiet og Liberalerna som fikk denne typen stemmer. Begge partiene lå et godt stykke under sperregrensen vinteren og våren 2022, men løftet seg gjennom valgkampen.

Kristdemokraterna kan tjene på å åpne for Sverigedemokraterna.

På målingene i dag er det Liberalerna og Kristdemokraterna som ser ut til å ha klart størst behov for disse taktiske stemmene. Problemet for L er at dersom diskusjonen og fokuset rundt Sverigedemokraterna i det svenske valget blir den samme som den var rundt Frp i det norske valget, kan det få konsekvenser. I så fall vil borgerlige velgere som ikke ønsker SD i regjering, i større grad ende opp med å stemme taktisk ved å bytte blokk. KD kan derimot tjene på å åpne for SD, på samme måte som Krf åpnet for Frp, og skaffe seg taktisk anlagte borgerlige velgere på den måten.

Dette løser likevel ikke hovedutfordringen for Ulf Kristersson når han skal prøve å vinne gjenvalg: Borgerlig side ser ut til å trenge både Liberalerna og Kristdemokraterna over sperregrensen for å få flertall.

Akkurat nå er det klart mest sannsynlig at den svenske valget ender med et rødgrønt flertall og at Magdalena Andersson blir statsminister. Men hvis det er en siste ting det norske valget i 2025 har lært oss er det at ting kan skifte fort og dramatisk i politikken.

Les også på Altinget: Norge støtter Meloni og Frederiksens innvandrings-innstramming – ber Menneskerettsdomstolen om å endre kurs

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.