Flere må gjøre som Forsvaret: Ta KI fra forskning til felt

Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Norge investerer stadig mer i forskning på kunstig intelligens. Det er viktig, nødvendig og riktig. Vi trenger solide miljøer som utvikler ny kunnskap, metoder og teknologi. Men mer forskning gir ikke automatisk mer innovasjon og verdiskaping. Mellom forskningsartikler og hverdagen til en mellomstor bedrift ligger det fortsatt upløyd mark.

Norge har sterke KI-forskningsmiljøer og seks nasjonale KI-sentre som samler tunge aktører. Det skal vi være stolte av. For de mest kunnskapsintensive virksomhetene er forskningspartnerne allerede en integrert del av utviklingsarbeidet. Men sett i bredden, dekker sentrene fortsatt bare en liten brøkdel av virksomhetene som skal lykkes med KI de neste årene.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

For svak uttelling i form av kommersialisering, produktivitetsvekst og nye eksportbedrifter hemmer norsk konkurransekraft. Hvis vi mener alvor med KI som konkurransefortrinn, må vi derfor løfte frem en annen type infrastruktur i tillegg: arenaene der virksomheter lærer av hverandre, bygger felles praksis og får ting til å virke.

Forsvaret går foran med et praksisnært KI-senter

I slutten av januar lanserte Forsvaret et nytt senter for data og anvendt KI, et fagmiljø som har ansvar for å ta KI fra forskning til felt.

Det er et godt bilde på hva Norge trenger mer av: strukturerte hurtigløp der læring blir til god praksis, og praksis blir til gjenbruk.

I forsvarssektoren er alvoret åpenbart. Sikkerhetspolitikken og teknologiutviklingen gjør at tempoet må opp. Det tvinger frem hurtigløp fra idé til implementering og tett samspill mellom forskningsmiljøer, leverandører og egne fagfolk. Resten av arbeidslivet burde også i større grad få opp pulsen og motivasjon for nødvendig endring når mange rapporterer om produktivitetspress, kompetansemangel og økende krav til sikkerhet og etterlevelse.

Les også på Altinget: Forsvarets KI-sjef: – Vi ligger fem til ti år bak

Konsekvensen er et strukturelt «skaleringstap» i Norge:

• Fragmentering: Initiativene er mange, også på kompetanseutvikling, men de henger svakt sammen, og det finnes for få mekanismer for å spre det som virker.
• Broen fra ny kunnskap til anvendelse er svak: Forskning, data og metode blir ofte ikke gjort praktisk tilgjengelig for bredden.

Forskning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig

Forskning og utvikling er én av de viktigste mekanismene i innovasjonssystemet. Men den er ikke den eneste. Den store delen av verdiskapingen skjer i virksomhetenes hverdag: i møte mellom nye behov, ny teknologi og ansatte som prøver seg frem i operative prosesser. Mange av de mest spennende KI-løsningene springer ut av konkrete problemer i bedrifter og offentlige virksomheter, ikke som svar på en forskningsutlysning.

Les også på Altinget: IT-innkjøp er sikkerhetspolitikk

Poenget er ikke å sette forskning opp mot anvendelse, men å erkjenne at vi har vært flinkere til å bygge infrastruktur for det første enn for det siste. Vi må styrke forskningsinnsatsen og samtidig bygge bedre mekanismer for å ta resultatene i bruk.

Et målrettet, helhetlig og systematisk arbeid med fire konkrete mekanismer må til:

• Koble: Møteplasser som kobler forskning og praksis – på tvers av sektorer.
• Pakke: Gjøre erfaring om til læring: caser, opplegg og verktøy.
• Teste: Hurtigløp med virksomhetene i førersetet – og tydelige måltall.
• Skalere: Åpen plattform som tar det som virker ut i bredden

Verdifull kunnskap sitter også i virksomhetene

I dag sitter mange med verdifull erfaring: store virksomheter som har bygget KI-team og dataplattformer; mellomstore bedrifter som har funnet én vellykket bruks-case; oppstartsselskaper som har testet løsninger på tvers av kunder og bransjer og offentlige virksomheter som eksperimenterer med nye måter å levere sammenhengende tjenester på.

Her oppstår erfaringsbasert kunnskap som sjelden får status som «forskning», men som er avgjørende for å få teknologien til å virke i skala.

Les også på Altinget: Dype avhengigheter krever dypere samarbeid

Fra forskningssentre til erfaringssentre for KI

KI Norge blir sikkert bra, men er ikke nok. Det trengs erfaringssentre for KI som aktivt utvikles av de som har skoene på. Miljøer som samler inn beste praksis fra virksomheter som har lykkes, tester hva som lar seg overføre til andre bransjer og virksomheter, og gjør det anvendbart for flere.

Slike miljøer må ha legitimitet både i forskningsmiljøene og i næringslivet. De må kunne koble forskningsmiljøer på der det gir merverdi, men måles på hvor mange virksomheter som faktisk endrer praksis og tar ut gevinster.

Les også på Altinget:  Vi må ikke bli digitalt naive

De vil ikke erstatte forskningssentrene, men stå på skuldrene av dem. Der forskningen gir dybde, kan erfaringssentrene gi bredde og tempo. Der forskningssentre utvikler ny teori, nye metoder og nye teknologier, ville erfaringssentrene stille spørsmål som:

• Hvilke virksomheter har fått dette til å virke, og hvordan?
• Hva måtte de endre i prosesser, roller og forretningsmodeller?
• Hva skal til for at dette kan fungere for ti andre virksomheter, ikke bare for den ene som startet?

En invitasjon, ikke en pekefinger

Dette handler ikke om å sette forskning opp mot erfaring. Skal vi hente ut hele verdipotensialet av KI, trenger vi mer forskning, mer erfaringsdeling og mekanismer som binder dem sammen.

Forsvaret har vist at det går an å ta praksis på like stort alvor som teori. Nå er det på tide at vi gjør det samme for næringslivet og resten av arbeidslivet.

En konkret start kan være å styrke overgangsfasen mellom forskning, erfaringsbasert læring og bred implementering.

Dagens finansieringslogikk belønner i hovedsak utvikling av ny kunnskap, ikke systematisk overføring til bred praksis. Justér virkemidler og insentiver slik at det skapes rom for dedikerte mekanismer for oversettelse, samproduksjon og skalering til verktøy og metoder som kan brukes av mange.

Våre politikere må etterspørre og belønne anvendelse like mye som oppfinnelse. Vi må sørge for at den samlede kunnskapen - fra forskere, teknologiselskaper, oppstartsbedrifter og etablerte virksomheter - blir omsatt til verdiskaping på tvers. Da kan KI-forskningen og de dyrekjøpte KI-erfaringene bli det det er ment å være: grunnlaget for ny verdiskaping i hele bredden av norske virksomheter.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.