Fiskedød i oppdrettsnæringen: Forskjell på «bør» og «må»

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Fra tid til annen blander debatten om dødelighet i oppdrettsnæringen sammen hva dyrevelferdsloven faktisk krever, og det enkeltpersoner mener loven bør kreve. Det er to forskjellige ting.

Stadig oftere hører vi at oppdrettsnæringen ikke bare bør, men må redusere dødeligheten kraftig fordi dyrevelferdsloven krever det. Det er en påstand som ikke nødvendigvis er rettslig holdbar.

Fiskevelferden får vel ikke bedre rettslig vern av veterinærens juridiske krumspring?

Tilsynelatende sist ut er Trygve Poppe i Finansavisen: «Pilaren i alt husdyrhold er dyrevelferdsloven. Et viktig poeng er at virksomheten skal drives på en slik måte at dyrene ikke utsettes for unødig fare eller skader og sykdom. I landbasert husdyrbruk stilles det derfor strenge krav til husdyrrommets utforming. I fiskeoppdrett betyr dette i praksis at merdene må være utformet og plassert slik at fisken ikke eksponeres for skadelige alger, maneter, parasitter og andre patogener.»

Det er noe uklart hva Poppe mener med uttalelsen. Sammenholdt med kronikken for øvrig kan det synes som han mener at kontakt med skadelige alger, maneter og andre patogener nærmest i seg selv innebærer brudd på dyrevelferdsloven. Det er i så fall uriktig. Selv alvorlig sykdom og død som følge av bl.a. nevnte forhold behøver ikke være i strid med loven. Det beror på omstendighetene.

Les også i Finansavisen: Det bør koste å drive dårlig

Dyrevelferdsloven § 3 beskytter nemlig dyr mot «fare for unødige påkjenninger og belastninger». Bestemmelsen er ment å legge føringer for andre regler i og i medhold av loven. Ordet «unødig» er nøkkelen. Loven verner ikke dyr mot enhver påkjenning og belastning. Den verner mot de unødige. Hva som er unødig etter loven, beror på en rettslig avveining.

Forarbeidene til dyrevelferdsloven peker ut flere momenter i denne avveiningen, herunder påkjenningens karakter og omfang, om mennesker er årsaken, formålet med virksomheten, og samfunnets aksept. 

Noen av momentene trekker i disfavør av oppdrett, så som at fisken holdes av mennesker på begrenset areal. Men andre momenter trekker tungt i motsatt retning. 

Oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring. Den skaper lønnsomme jobber langs hele kysten, skatteinntekter og bidrar til matforsyning, beredskap, handelsbalanse og samhandel i et globalt marked. Dette er beskyttelsesverdige samfunnsinteresser av stor, og stadig større, betydning i våre urolige tider. 

Interessene er momenter for hva som regnes som «unødig» etter dyrevelferdsloven.

Les også i Finansavisen: Dyrevelferd løses ikke med en ekstraskatt

Momentene peker dessuten på to andre vesentlige poeng etter dyrevelferdsloven. 

For det første må den rettslige bedømmelsen om hva som er «unødig», i utgangspunktpunktet vurderes konkret. 

Det innebærer for det andre at dyrevelferdsloven ikke krever lik behandling av alle dyrearter. 

Tvert imot åpner avveiningsnormen for at ulike dyrehold må tåle forskjellige påkjenninger, avhengig av blant annet kryssende samfunnsmessige interesser som nevnt. Når oppdrettsnæringen bidrar til verdiskaping og eksport på et helt annet nivå enn norsk lammeproduksjon, taler det for at terskelen for «unødig» påkjenning og belastning ligger et annet sted. For noen kan det være ubehagelig å si høyt, men slik er loven. 

Ukritisk sammenligning mellom oppdrett og annen matproduksjon av dyr, som Poppe synes å gjøre, er feil anvendelse av dyrevelferdsloven.

At politikere, organisasjoner eller enkeltpersoner mener dødeligheten bør ned, er en legitim holdning. Det som ikke er legitimt, er å hevde at loven allerede krever ulike tiltak mv., og slik forsøke å vinne en politisk kamp ved hjelp av en konstruert juridisk autoritet. Det undergraver den seriøse debatten.

I den forbindelse kan følgende synspunkt fra Poppe trekkes frem: «Sykdom og dårlig velferd i laksenæringen løses ikke av kreative kommunikatorer, markedsførere og advokater, men av kompetente fagfolk som veterinærer, fiskehelsepersonell og biologer». 

Man kan spørre om ikke Poppe her begår en lignende synd som han selv advarer mot, nemlig å mene for bestemt utenfor sitt egentlige kompetanseområde. 

Fiskevelferden får vel ikke bedre rettslig vern av veterinærens juridiske krumspring?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.