Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
KRONIKK
Mange kommentatorer har for lengst slått fast at denne valgkampen kommer til å handle om alt annet enn klima og miljø. Det tror vi ikke noe på.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Her er fem grunner til at natur og klima blir en stor og kanskje avgjørende sak i stortingsvalget 2025:
Oppslutningen om natur og klima svinger nok litt, men den er stabilt høy. Det viser for eksempel Norsk Medborgerpanel, som forteller at klima og miljø er en av topp tre saker for nordmenn.
Flere bryr seg om natur og klima enn den samlede oppslutningen til de tradisjonelle miljøpartiene
I vår egen naturundersøkelse fant Opinion at over halvparten av velgerne mener natur og klima er viktig når de skal velge parti.
Flere bryr seg om natur og klima enn den samlede oppslutningen til de tradisjonelle miljøpartiene. Det kan jo bety at miljøinteresserte velgere også er fornøyde med miljøpolitikken til for eksempel de store styringspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre.
Men vi vet også at halvparten av velgerne mener at den grønne omstillingen går for sakte, mens tre av fire mener Stortinget og regjeringen må gjøre mer for å hindre nedbygging av natur.
Det tyder på at partier som evner å markere seg i disse sakene, kan ha velgere å vinne.
Litt romslig kan vi definere de tradisjonelt mest offensive miljøpartiene på Stortinget slik: Venstre, SV, MDG, Rødt og KrF.
Vi har sett på tall fra Poll of polls, og funnet et påfallende mønster for den samlede oppslutningen til disse fem partiene.
Både i 2013, 2017 og 2021 vokste oppslutningen om disse partiene samlet sett med mellom 4,1 og 4,9 prosentpoeng i perioden fra juni til september.
Tendensen er altså at miljøpartier vinner velgere under valgkampen og at de siste månedene før valgdagen løfter oppslutningen deres betydelig.
Forutsetning nummer én for at et tema blir viktig i valgkampen, er at det er store og tydelige forskjeller mellom partiene. Både når det gjelder natur og klima er disse forskjellene veldig klare i år.
Tendensen er altså at miljøpartier vinner velgere under valgkampen
De typiske miljøpartiene skiller seg fra de tradisjonelle styringspartiene i definerende miljøsaker som oljepolitikk, gruvedrift på havbunnen og nedbygging av natur.
Men også Arbeiderpartiet og Høyre har gode grunner til å snakke miljø i denne valgkampen.
Arbeiderpartiet har et rykte å rette opp etter grå år med Senterpartiet i regjering. For Høyre vil natur- og klimapolitikken gi muligheter til å vise borgerlige velgere at det er forskjell på dem selv og Fremskrittspartiet.
Også mellom regjeringsalternativene er det tydelige forskjeller. For eksempel er alle de rødgrønne partiene klare på at det er uaktuelt å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, mens på borgerlig side er både Høyre og Fremskrittspartiet for.
Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått inn i valgkampen med budskap om at klimatiltak ofte bare er symbolpolitikk uten reell effekt. Dette gir andre partier muligheten til å vise at klimapolitikk virker, og at omstillingen er i full gang i verden rundt oss.
Sikkerhets- og utenrikspolitikk får av gode grunner mer plass i denne valgkampen enn vi har sett på lenge. Det er sterkt sammenfall mellom økende sikkerhetsbehov og behovet for en grønn omstilling. En voksende klima- og naturkrise gjør alle andre kriser verre.
Det betyr også at løsningene gjør verden tryggere. Både et globalt energiskifte med overgang fra fossil til fornybar energi, og utvikling av en sirkulær økonomi med redusert press på naturressursene, vil være avgjørende bidrag til en sikrere verden.
Samarbeid om natur og klima bidrar også til å holde verden sammen. Selv i en tid der mange relasjoner preges av mistillit, går det internasjonale miljøsamarbeidet videre.
Ferske eksempler:
Ingen kommer utenom naturen. Partier som prioriterer sikkerhet i denne valgkampen, har altså all grunn til å ta natur og klima inn i sine politiske budskap.
Den femte og siste grunnen til at natur og klima kan prege denne valgkampen, er en X-faktor. Både klimaendringer og naturkrise pleier å komme ekstra tydelig til syne om sommeren, og de siste dagene har ekstremvarme og skogbranner herjet over Europa.
Selv i en tid der mange relasjoner preges av mistillit, går det internasjonale miljøsamarbeidet videre
Tørke og hetebølger, skogbranner og flom har preget valgkamper før. Det kan være lett å få inntrykk av at det er klimaløsningene som er de største problemene vi står overfor. Men når sommeren kommer med nye varmerekorder og tap av både liv, naturverdier og eiendom, blir vi minnet om at det verste er å gjøre altfor lite.
Når velgerne går til urnene i september, kommer også mange med ferske opplevelser og inntrykk fra norsk natur.
Verdien av naturopplevelser blir ekstra tydelig på den tiden av året. Men mange vil også ha hatt negative opplevelser av nedbygde naturområder, tomme lakseelver, tause fuglefjell og fjorder overgrodd av alger og lurv.
Når valgdagen nærmer seg, kan både natursorg og godfølelse motivere velgerne til å prioritere naturen og klimaet høyere.
Hvor tungt hver av disse faktorene vil slå inn, gjenstår selvsagt å se. Men én ting er vi sikre på: De som allerede har avlyst miljøvalget 2025, har vært altfor tidlig ute.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.