Feilslått energipolitikk vil ramme norsk velferd

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen).

Energiewende (den tyske energiomstillingen) har kostet anslagsvis mellom 600 og 700 milliarder euro, uten å øke kraftproduksjonen. Resultatet er noen av de høyeste kraftprisene i verden, og klimamålene er utenfor rekkevidde. Nå roper tysk industri varsko. Energiewende gjorde at minst 100.000 industriarbeidsplasser gikk tapt i 2024 alene, og nå har flere av de store tyske industrikonsernene forfattet et brev med flere krav til den tyske rikskansleren.

Fremover må EU investere ytterligere 2000–2300 milliarder euro i kraftsystemet for å hindre blackouts som i Spania. Noe av dette skyldes at kraftsystemet er gammelt, men det aller meste skyldes utbyggingen av variabel, fornybar energi (sol- og vindkraft), som allerede nå mottar subsidier på 80–90 milliarder euro i året.

Kostnadene med å håndtere tilfeldig variasjon gjør at totalkostnaden alltid blir høy – uten unntak

Alt dette skal betales av en befolkning som blir eldre, av en arbeidsstyrke som vil være 21 prosent mindre i 2050 enn i dag og med enda mer ambisiøse klimamål å forholde seg til. Til tross for at den største økonomien i EU, Tyskland, begynner å betale regningen i form av avindustrialisering og manglende investeringer, har mange vesteuropeere ikke forstått at vi har tapt stort i konkurransen med USA og Kina de seneste 20 årene. Det skyldes selvsagt ikke bare feilslått energipolitikk, men dagens energipolitikk legger en tung bør på europeisk industri som allerede sliter med innovasjon og produktivitetsutvikling. Det krever ytterligere 800 milliarder euro i året å løse!

Les også i Finansavisen: Ekspert slakter Statkraft: – Sløst bort 60 milliarder

Forvalter Ole André Hagen tar til kraftig motmæle mot Statkraft og mener det statlige kraftselskapet har sløst bort 60 milliarder kroner de siste syv årene. – De drives som et administrasjonsselskap.

Energipolitikken trenger en stor dose realisme fremover. Det er vanskelig nok å håndtere den varierende etterspørselen om man ikke attpåtil skal ha et ukontrollerbart, variabelt tilbud. 200 år med produksjonsteknikk har vist at hovedfiende nummer én for effektiv produksjon er tilfeldig variasjon, fordi kostnadene med å håndtere tilfeldig variasjon gjør at totalkostnaden alltid blir høy – uten unntak. Vi ser dette gjennom en kraftig økning i systemkostnadene i alle land med mye variabel fornybarkraftproduksjon.

Norge trenger ikke å gjenta feilene lenger sør i Europa. Vår situasjon er på enkelte områder bedre enn EUs (på andre verre), men ikke hvis vi gjør alle feilene. Dessuten har vi noen egne utfordringer knyttet til det faktum at produksjonen fra olje- og gassindustrien snart vil begynne å falle, med ditto fall i inntektene.

Både EU og Norge har dessuten dyre velferdsstater å finansiere. Sett under ett, er det vanskelig å se hvordan vi kan unngå en kraftig korreksjon i europeisk velferd – inkludert Norge – når hjørnesteinen energi feiler. De andre problemene er store nok!

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.