Feil løsning på et reelt problem

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Det er lite positivt for norsk tjenestenæring i årets lønnsoppgjør. Kan vi likevel finne noe bra? Ja, endelig får vi oppmerksomhet om en sak som burde vært politisk løst for lengst: at folk må gå i ukevis, noen også i måneder, uten en krone i sykepenger fra Nav på grunn av altfor lang saksbehandlingstid.

I stedet for å rydde opp i dette, blir problemet nå forsøkt skjøvet over på bedriftene. 

Kravet fra fagforeningene er at når staten ikke får pengene ut i tide, skal små og mellomstore bedrifter legge dem ut. Det høres kanskje ryddig ut i et forhandlingsrom. For en liten renholdsbedrift, en kafé, en vekterbedrift eller en annen tjenestebedrift er det noe helt annet. Da handler det om likviditet, kapasitet og risiko.

Det staten mener er for uansvarlig å gjøre selv, forventes altså håndtert av en familiebedrift med små marginer og liten eller ingen administrasjon.

Vi har stor forståelse for de ansatte som reagerer fordi Nav jobber for tregt. Det skulle bare mangle. Ingen skal måtte lure på hvordan regningene skal betales fordi sykepengene lar vente på seg. Men det gjør ikke arbeidsgiverpålagt forskuttering til riktig løsning. Tvert imot.

Dette er feil løsning på et reelt problem. For når systemet svikter, kan ikke svaret være å gjøre småbedriftene til gratis bank for staten. Mange av våre medlemsbedrifter har hverken økonomi til å legge ut slike beløp over tid, eller folk til å håndtere mer administrasjon. For arbeidsgiverne handler ikke dette om vilje. Det handler om evne.

Les også i Finansavisen: Streiken trappes opp: Nå rammes også flyplassene

Det mest oppsiktsvekkende er egentlig hvor tydelig selvmotsigelsen er blitt.

Statsråd Kjersti Stenseng (Ap) har advart mot at Nav skal utbetale sykepenger uten dokumentasjon, før Nav vet om vilkårene for stønad er oppfylt. Det er et helt legitimt utgangspunkt. Men det er jo nettopp den risikoen småbedriftene nå blir bedt om å ta. Det staten mener er for uansvarlig å gjøre selv, forventes altså håndtert av en familiebedrift med små marginer og liten eller ingen administrasjon.

I frontfagsoppgjøret viste statsråden til at saksbehandlingstiden skal ned. Men løftet gjaldt arbeidsgivere som allerede forskutterer. Det ble ikke gitt noe klart svar til dem som i dag går uten penger, og heller ikke til bedrifter som ikke har mulighet til å ta denne belastningen.

Les også i Finansavisen: LO bløffet – Norsk Industri bandt bedriftene til masten

Derfor er ikke dette bare et tariffspørsmål. Det er et politisk spørsmål. Når staten vet at systemet ikke fungerer godt nok, må staten også ta ansvar og rydde opp. Det er bakgrunnen for at vi sammen med andre landsforeninger i NHO har løftet saken inn mot Stortinget.

Det vi nå ser i renhold, kantine, reiseliv, i vekterbransjen og i andre oppgjør, er konflikter drevet frem av en systemsvikt det offentlige lenge har kjent til. Det er alvorlig. Ikke bare for bedriftene, men også for ansatte, kunder og lokalsamfunn.

Bedriftene skal drive virksomhet, skape jobber og betale lønn. De skal ikke overta ansvaret når staten ikke leverer grunnleggende velferdsytelser i tide.

Vi betaler skatt og arbeidsgiveravgift nettopp for at staten skal håndtere dette ansvaret. Da må vi kunne stole på at staten også gjør jobben sin, uten at oppgaver, ansvar og kostnader skyves over på de som skaper verdier og arbeidsplasser i det ganske land.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.