Farlig å avfeie avskrekking

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Oberstløytnant Johannes Kibsgaard ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen skriver på egne faglige vegne, ikke på vegne av Forsvaret eller myndighetene.

Debatten om atomvåpen trenger større presisjon. Skal ICAN Norge og Nei til Atomvåpen overbevise andre enn dem som allerede deler deres standpunkt, må argumentasjonen bygge på hvordan avskrekking faktisk fungerer, ikke på forenklinger som i verste fall kan villede.

Vi er enige om målet: En atomdetonasjon over Majorstua eller et hvilket som helst norsk tettsted ville vært en katastrofe. Men vi må samtidig unngå å settes i en situasjon der vi må gi avkall på vår frihet og selvstendighet dersom Russland skulle true oss med atomvåpen.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det finnes ikke noe fysisk vern mot dette. Eneste beskyttelse er psykologisk. Her skiller perspektivene seg: ICAN og Nei til atomvåpen mener stigmatisering av atomvåpen gir tilstrekkelig avskrekkende effekt; jeg mener frykt må til.

Før vi ser nærmere på avskrekking, kan vi spørre oss om russiske atomvåpen i det hele tatt er en trussel. 

Vi har ikke et Putin-problem. Vi har et Russland-problem.

Norge er alliert med flere utsatte land som står temmelig høyt på Russlands meny. Dette gir oss en rolle som deltager, styrkebrønn og transittland i en mulig storkrig.

Forskere mener til og med at Russland kan se for seg begrenset atomvåpenbruk for å lette økonomiske sanksjoner.

Jeg bestrider ikke at Kaja Y. Hilleren og Daniel G. Farsjø anerkjenner at Norge kan bli truet. Men når de antyder at atomvåpnenes fysiske egenskaper i seg selv gjør dem nærmest ubrukelige, undervurderer de realiteten.

Ideen om at alle atomvåpen er så ødeleggende for omgivelsene at ingen ville tørre å bruke dem mot naboene sine, er ikke tuftet i virkeligheten. Anvendeligheten av det russiske atomarsenalet er faktisk et av våre hovedproblemer. 

Les også på Altinget: Himmelen over Norge er åpen – og fienden vet det

Er avskrekking en bløff?

Hilleren og Farsjø gir inntrykk av at de fleste advokater for atomavskrekkingsstrategi ser den som absolutt og ufeilbarlig. Det stemmer ikke. Seriøs avskrekkingstenkning tar faren for feil og at avskrekkingen ikke fungerer, på alvor.

Hilleren og Farsjøs bruk av Falklandskrigen som bevis på at atomavskrekking ikke fungerer, er misvisende. Det primære formålet med kjernefysisk avskrekking er å hindre kjernefysisk angrep. Her er global suksessrate fortsatt 100 prosent. 

Russlands kjernefysiske sabelrasling har bidratt til å svekke Vestens støtte til Ukraina.

Vi kunne kanskje likevel ha forventninger til at atomavskrekking også motvirker konvensjonell konflikt – i hvert fall mellom atommakter.

Gjentatte krigshandlinger mellom India og Pakistan, sist i 2025, motbeviser at vi kan ha absolutt tiltro til den forventningen. Grensestridighetene mellom atommaktene Kina og Sovjetunionen i 1969 understreker poenget.

Samtidig kan vi stille oss spørsmålet om disse konfliktene ville vært heftigere om ikke det kjernefysiske damoklessverdet hadde hengt over dem? Det er det ikke mulig å svare definitivt på, men alle står jo fritt til å spekulere.

Kan russerne tro på at vi vil bruke atomvåpen?

Hvis vi godtar at avskrekking virker – i hvert fall til en viss grad – faller argumentet om at ressurser brukt på kjernevåpen er bortkastet. Det samme gjelder jo for jagerfly, ubåter og rakettartilleri: Vi håper de aldri må brukes, men investerer i dem nettopp for å avskrekke.

Vi kan likevel innvende at kjernevåpen skiller seg fundamentalt fra konvensjonelle våpen.

Det er riktig at terskelen for faktisk bruk er høyere, selv i selvforsvar. Men det finnes indikatorer på at vilje til bruk ikke er urealistisk. Flere land vi ofte sammenligner oss med, som Belgia, Italia, Nederland og Tyskland, hevder at de er beredt til å bruke sine utplasserte amerikanske atombomber dersom situasjonen krever det og USA gir grønt lys.

Selve utførelsen vil gjennomføres av profesjonelle militære, som allerede har en profesjon som gjør dem i stand til å utføre de grusomste handlinger krigens folkerett tillater, i tjeneste for folk og myndigheter. 

Les også på Altinget: Argumentene om atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet

Må vi bli massemordere?

Hilleren og Farsjø hevder at avskrekking innebærer behov for å være villig til å begå massedrap på sivile. Det er en grov forenkling.

Først og fremst vil det være naturlig for Norden å legge seg på en såkalt no first-use-linje: Det russiske regimet må velge sin egen undergang.

Videre er det ikke slik at moderne avskrekkingsdoktriner legger opp til at vi skal gjenta massedrapene på sivile i Dresden, Hamburg og Tokyo. 

Det er viktig å minne om at risikoen for utilsiktet bruk av atomvåpen må ses opp mot risikoen for tilsiktet bruk.

Poenget er at avskrekking ikke forutsetter en intensjon om å ramme sivile, men en evne til å true de militære og politiske strukturene som bærer regimet.

Jeg vil likevel være tydelig på at jeg ikke underkjenner at alliert bruk av strategiske atomvåpen kunne medføre ytterst forferdelige konsekvenser for miljø og sivile. Dette kan likevel forsvares, hvis manglende evne og vilje til dette kunne ført til noe like ille eller verre – med oss selv på første rad.

Utilsiktet ragnarok

Systemene som kontrollerer atomvåpen, er ikke ufeilbarlige, og utilsiktet bruk kan i prinsippet skje. Men å fremstille historien som om verden hovedsakelig har unngått atomkrig på grunn av flaks, er enda en overforenkling.

Stanislav Petrov‑episoden brukes ofte som bevis på det motsatte, men historien er mer sammensatt enn populærversjonen av legenden tilsier.

Tilfeldigheter spiller en rolle, men moderne atommakter har omfattende organisatoriske og teknologiske sikringer som legger til grunn at feil kan skje i alle ledd.

Avslutning

Ønsket om en verden uten atomvåpen er både forståelig og aktverdig. Skal fornuftige borgere overbevises, må likevel ulemper og fordeler ved alle potensielle strategier legges på bordet.

Det kan være uforsvarlig å underdrive atomvåpnenes strategiske betydning i en verden preget av makt og konkurranse, og det bør være mulig å anerkjenne at avskrekking kan fungere, selv om man jobber for total atomavrustning. 

Les også på Altinget: Grams baby er i spill. Regjeringen kan bli angrepet fra flere hold

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.