Faller på rangering igjen: Hvorfor er vi så middelmådige?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

29. september kom årets nasjonale innovasjonsrangering fra Global Innovation Index. I motsetning til våre naboer, har dette aldri vært lystelig lesing for Norge. Spørsmålet som opptar meg, er hvordan et av verdens rikeste land, over tid kan være middelmådig på innovasjon, samtidig som vi er på vei nedover?

I Wipos Global Innovation Index 2026 faller Norge fra 20. til 21. plass. Sverige er nummer 2, Finland nummer 8 og Danmark nummer 9. I IMDs nasjonale konkurransekraftrangering falt Norge fra 12. til 18. plass på ett år. I European Innovation Scoreboard er det Sverige og Danmark som leder, ikke Norge.

Rangeringene vi faller på, måler evnen til å skape nye næringer, ikke til å drive gamle næringer godt.

Tre rangeringer peker i samme retning. GII 2026 viser at Norge scorer høyt på det vi har, som institusjoner, infrastruktur og tillit. Vi scorer svakt på det vi får ut av det, som kunnskap, teknologi og kreative resultater. Vi har et av verdens beste utgangspunkt og omsetter det dårlig.

Årets GII har deep science-entreprenørskap som tema. Det vil si evnen til å gjøre forskning om til vekstbedrifter. Det krever tre ting Norge er dårlig på. Det første er tålmodig privat risikokapital. Det andre er eiere som tør å bære risiko. Det tredje er en kort vei fra laboratorium til marked.

Les også i Finansavisen: Elsker Ap å plage folk?

La meg være ærlig om motargumentet. Danmark og Sverige glir også på IMD, blant annet på grunn av økte kostnader og statlige byrder. Det er ingen trøst. De faller fra et høyt nivå. Vi faller med mer penger å bruke enn noen av dem.

Regjeringen har styrt siden 2021. Arbeiderpartiets partiprogram 2025 til 2029 lover å videreføre treprosentmålet og å holde skattenivået. Begge deler er forsvarlige, men ingen av dem tetter gapet. Ventetid er også en politikk, og den er politisk billig når oljeformuen dekker over prisen.

Regjeringen vil svare at rangeringene måler feil. Det er delvis riktig.

Petroleumsleverandører, maritim næring og sjømat er innovative, men synes lite i patentstatistikk og høyteknologisk eksport.

Likevel beviser svaret det motsatte av det det skal. Rangeringene vi faller på, måler evnen til å skape nye næringer, ikke til å drive gamle næringer godt. Norge har bygget velstanden på én ressurs, og det forklarer både hvorfor vi er rike og hvorfor vi ikke føler at det haster.

Det er nettopp derfor det haster. Rikdom forteller hva vi har fått, ikke hva vi kan skape når inntektene fra olje og gass avtar.

Les også i Finansavisen: Svidd av markedet – svis av formuesskatt

Tre ting bør på bordet.

• For det første formuesskatten. Sverige, Danmark og Finland har for lenge siden avviklet den. Norge har beholdt den. Den rammer gründere og eiere i tidligfase, som sitter på verdier i unoterte aksjer uten likviditet til å betale skatten. Det er kapitalen vi trenger som smart kapital i vekstselskaper. Regjeringen bør vurdere skatten eksplisitt mot innovasjonseffekten, ikke bare mot fordelingseffekten.

• For det andre kommersialiseringen. God forskning, som blir i akademia, gir ingen verdiskaping. Vi trenger nasjonal proof-of-concept-finansiering, pilotanlegg og teknologioverføringskontorer med incentiver til å drive spinouts.

• For det tredje, og viktigst, et mål. Regjeringen bør ha en ambisjon, kunne si hvilken plass Norge skal ha i GII innen 2030, og hvilke tiltak som skal gi den. Uten et måltall kan ingen vite om politikken virker, og ingen kan holdes ansvarlig.

Å vente er et valg. Resultatet av det valget står allerede i rangeringene – og det har det gjort en stund.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.