Europa står alene i en ny sikkerhetsorden

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

«Europe is in a fight.»

Slik innledet EU-kommisjonens president sin årlige linjetale 10. september. En kamp for vår frihet, sikkerhet og uavhengighet – rett og slett for vår fremtid – med Russland som hovedmotstander.

For den som tvilte, ga de påfølgende ukene vann på Ursula von der Leyens mølle, med krenkelser av luftrommene i blant annet Polen, Romania, Estland og Danmark.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Europa er i kamp

Europa er altså åpenbart i kamp, og har vært det lenge før von der Leyens tale. Det er dessuten en kamp som Europa i stor grad må kjempe på egen hånd.

På forsvarsminister Hegseths stormøte forrige uke fikk amerikanske generaler og admiraler ikke bare instruksjoner om å klippe seg og gå ned i vekt, men også tydelige signaler om at den prioriterte kampen foregår på hjemmebane. 

Noen EU-hær er ikke i sikte på lenge, men det finnes roller som tydelig kan bidra.

Et stort skifte for et land som lenge og med suksess har projisert makt langt utover egne grenser for å kunne opprettholde en verdensorden som har kommet mange til gode – men mest dem selv.

EUs rolle i et nytt sikkerhetslandskap

Så hva kan gjøres i dette turbulente terrenget, der en stadig mer akutt trussel sammenfaller med en amerikansk kursendring som risikerer å etterlate oss stadig mer alene i håndteringen av denne trusselen?

Det forsvarspolitiske samarbeidet i EU har utviklet seg over lang tid, tidvis med friksjon i forholdet til Nato, men har i dag en relativt tydelig retning.

Den største umiddelbare nytten av EUs arbeid innen forsvarsområdet ligger i å være en drivkraft for nødvendig forsvarsindustriell utvikling, samt å tilby beskyttelse mot trusler som ikke er på et nivå der Natos artikkel 5 er aktuell.

Det vil si, noen EU-hær er ikke i sikte på lenge, men det finnes roller som tydelig kan bidra til den striden Europa nå befinner seg i. Gitt den økende trusselen bør flere tiltak iverksettes for å beskytte både mot dagens drone-trusler og mot mer krevende militære utfordringer i fremtiden. 

Les også på Altinget: Norge vurderer fortsatt langtrekkende presisjonsild: – Ja, jeg er utålmodig

Uten etterretning, ingen forebygging

Europa må bli bedre til å oppdage og kartlegge droneaktivitet for å kunne identifisere og motvirke trusler.

Er medlemslandenes nasjonale systemer tilstrekkelig koblet sammen, og deles informasjon i tilstrekkelig grad innen EU og Nato?

Det varierer mellom landene hvem som har myndighet til å ta ut og fysisk bekjempe droner i europeisk luftrom.

Kan mer klarhet og samarbeid sikres, og kan regelverk tilpasses den økende trusselen – også mot sivil og maritim infrastruktur?

Innovasjon på kort og lang sikt

Hvordan sikrer Europa tilstrekkelig innovasjonskraft og deretter kontroll over kritiske innovasjoner? 

Den delen av Europas forsvarssamarbeid som foregår innen EU, har lenge vært preget av svakt eierskap.

På kort sikt handler det om å drive frem og kontinuerlig utvikle systemer for deteksjon og bekjempelse. På lengre sikt om hvordan innovasjon kan utformes for Europas behov for å ta større ansvar for egen sikkerhet – kanskje er det på tide med et europeisk DARPA, modellert etter USAs langvarige program for forsvarsinnovasjon.

Hvordan kan EUs markeds- og reguleringsmakt bedre brukes for å raskt anskaffe og skalere opp løsninger? Når kostnadene for droner synker, må også motmiddel kunne produseres raskt, billig og i store volumer – samtidig som teknologien kontinuerlig oppdateres.

Forsvarssamarbeid og politisk visjon

Den delen av Europas forsvarssamarbeid som foregår innen EU, har lenge vært preget av svakt eierskap og en uklar kobling til medlemslandenes visjoner for Europas sikkerhet og rolle i verden.

I lys av dagens trusselbilde og med urovekkende signaler fra USA burde forsvarspolitikken tydeligere kobles til en visjon for hva Europa ønsker å oppnå i en verden i endring.

At forsvarsministrene får et eget møteformat innenfor rammen av Ministerrådet (i stedet for som i dag å møtes under utenriksministerformatet) kunne vært én måte å styrke EUs forsvarspolitiske forankring.

---

Denne kronikken ble først publisert i svenske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.