Europa må spille på flere atom-hester

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Europa står i en strategisk skvis. Et mer aggressivt Russland og et mindre pålitelig USA tvinger fram en ubehagelig debatt om kjernevåpen. Hvis den amerikanske atomparaplyen ikke lenger er troverdig, hvordan skal Europa avskrekke Russland – som sitter på verdens største arsenal av kjernevåpen?

Mange tar nå til orde for at atomstatene Frankrike og Storbritannia bør styrke sin rolle i Europa. I tillegg peker flere på konvensjonelle presisjonsvåpen som et viktig supplement til kjernefysisk avskrekking. Det mest kontroversielle forslaget er at flere europeiske land – herunder de nordiske – utvikler egne kjernevåpen.

Det er på sin plass at europeere diskuterer avskrekking. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at alle Europas alternativer har klare mangler. Den beste løsningen er derfor å satse på flere hester. Europa bør fortsette å lene seg på USAs atomparaply, men samtidig jobbe for å styrke fransk og britisk atomavskrekking, samt Europas konvensjonelle styrke. At nordiske land skal utvikle egne kjernevåpen er urealistisk. 

Les også på Altinget: Er tiden inne for en nordisk atombombe?

For tidlig å avskrive atomparaplyen

USAs atomparaply er en hjørnestein i Europas sikkerhetsarkitektur. Kritikere har rett i at dens troverdighet er svekket. Ved å true med å annektere Grønland, støtte høyrepopulistiske krefter og å legge seg farlig tett opptil Russland, har Trump-regjeringen vist seg upålitelig.

Samtidig er det for tidlig å avskrive atomparaplyen. Selv om USAs garantier er svekket, har de fortsatt avskrekkende verdi. Russland føler seg neppe trygge på at USA ikke vil komme europeiske allierte til unnsetning. USA har heller ikke kunngjort noen større endringer i sin atomvåpenpolitikk, og står ved sine garantier.

Arbeidet med å styrke Europas egne kjernefysiske avskrekking bør fortsette.

Det er derfor ingen grunn til å kaste plan A ut av vinduet. Her har de fleste europeiske ledere vært tydelige. Samtidig som han tar til orde for å utforske nye europeiske løsninger, har Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sagt at disse bør være et supplement til USAs atomparaply, som «vi selvfølgelig ønsker å opprettholde». 

En styrket rolle for Frankrike og Storbritannia er det mest åpenbare supplementet til USAs atomparaply, og kan utgjøre en plan B dersom USA går helt bort fra sine garantier. Her pågår det nå løpende diskusjoner mellom europeiske ledere. Frankrike og Storbritannia har gjennom Northwood-erklæringen styrket sitt kjernevåpensamarbeid. Frankrikes president Emmanuel Macron skal trolig holde en tale om landets kjernevåpendoktrine i løpet av de nærmeste ukene, der han vil gi flere detaljer om hvordan franske kjernevåpen kan styrke europeisk sikkerhet. 

Les også på Altinget: Tidligere utenriksminister: Vi trenger en nordisk forsvarsunion med atomvåpen

Er Macron villig til å ofre Paris?

Arbeidet med å styrke Europas egne kjernefysiske avskrekking bør fortsette. Foreløpig har planene riktignok vært vage. At Frankrike og Storbritannia skal integrere sine styrker og skape en felleseuropeisk styrke, er lite sannsynlig. Macron har signalisert tydelig at landets atomvåpen vil fortsette å være under fransk kommando.

Selv om planene blir mer konkrete, vil Frankrike og Storbritannia stå overfor det samme problemet USA lenge har stått i: Stoler for eksempel baltiske ledere på at en fransk president er villig til å ofre Paris for Tallinn eller Riga? USA har forsøkt å løse dette problemet blant annet ved å utplassere konvensjonelle styrker som «snubletråder» og ved å «dele» atomvåpen med Nato-land. Hvorvidt Frankrike og Storbritannia kan og vil ta lignende grep er usikkert.

I tillegg er franske og britiske styrker ikke dimensjonert for å tilby utvidet avskrekking til hele Europa. Russland sitter på et massivt arsenal av såkalte taktiske kjernevåpen, og flere har derfor tatt til orde for at Frankrike og Storbritannia trenger nye taktiske atomvåpen. En slik opprustning vil være kostbar, tidkrevende, omstridt og kan gå bekostning av oppbyggingen av konvensjonelle styrker. 

Debatten om polske eller nordiske kjernevåpen er likevel et symptom på at tilliten til USA er svekket.

Europeiske ledere må også ta høyde for at en høyrepopulist kan vinne valget i Frankrike eller Storbritannia – slik som i USA – og kaste opp ned på sikkerhetspolitikken. Storbritannias kjernevåpenstyrke er dessuten delvis avhengig av USAs velvilje: Britene leier i tillegg sine Trident II-missiler fra USA, og har derfor ikke en komplett selvstendig kjernevåpenstyrke.

Et ytterligere alternativ er å styrke europeisk konvensjonell avskrekking. Her pågår det allerede mye arbeid. Mange europeiske land skaffer seg blant annet store arsenaler av konvensjonelle presisjonsvåpen. Denne opprustningen er nødvendig: Bortsett fra i ekstreme scenarioer er det mer troverdig at Europa tyr til konvensjonelle våpen enn til kjernevåpen. Samtidig er ikke en ren konvensjonell avskrekkingsstrategi tilstrekkelig alene. 

Les også på Altinget: Tyskland og Frankrike diskuterer kjernefysisk avskrekking

Egne kjernevåpen er ikke realistisk

En siste mulighet er at flere stater i Europa utvikler egne kjernevåpen. Polske ledere har gått lengst i sine antydninger, men også i Norden har enkelte tatt til orde for en slik løsning. Men tilhengerne undervurderer de massive politiske omkostningene. Å utvikle kjernevåpen vil innebære et brudd med Ikkespredningsavtalen, og trolig føre til sterke reaksjoner fra USA. I land som Norge vil det også innenrikspolitisk være mildt sagt kontroversielt.

Om man velger å se bort fra disse trolig uoverstigelige politiske hindringene, vil det også være ekstremt krevende og kostbart å utvikle en troverdig kjernefysisk avskrekkingsevne. Et lite, sårbart atomarsenal vil ikke være nok. I tillegg til å produsere spaltbart materiale og å utvikle stridshoder – som er krevende – vil nye kjernevåpenstater måtte utvikle robuste plattformer for å levere stridshodene, samt kommando- og kontrollsystemer som kan overleve et russisk atomangrep. Å få et slikt apparat på beina ville tatt lang tid. I mellomtiden ville statene trolig vært mer, og ikke mindre sårbare russisk aggresjon. Denne sårbarheten ville ikke minst gjort seg gjeldende i en situasjon der sikkerhetsgarantien fra USA ikke lenger er troverdig. 

Vi får håpe diskusjonene bidrar til at USAs ledere justerer kurs, og forsøker å berolige sine allierte.

For de fleste europeiske land – og ikke minst for de nordiske landene – er egne kjernevåpen ikke en realistisk løsning. Vi bør heller bruke tid på å diskutere hvordan vi kan styrke europeisk kjernefysisk- og konvensjonell avskrekking, uten å avskrive USAs atomparaply.

Debatten om polske eller nordiske kjernevåpen er likevel et symptom på at tilliten til USA er svekket. Om ikke annet får vi håpe diskusjonene bidrar til at USAs ledere justerer kurs, og forsøker å berolige sine allierte. En viktig årsak til at USA gjennom mange tiår har tilbudt en atomparaply, har nettopp vært å forhindre at allierte land utvikler egne kjernevåpen.

Hvis demningen brister, kan resultatet bli internasjonal ustabilitet og en bølge av nye kjernevåpenstater. Det er verken i europeisk eller amerikansk interesse.

Les også på Altinget: Vil at utenriks skal være rammen for all politikk: – Vi lever i en haukete verden

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.