Europa bygger nye forsvarslinjer

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Forretningsmannen og landsbylederen Goryo Hamaguchi (1819–1885) satte tydelige beredskapsspor. Gjennom personlige valg og bidrag reddet han mange liv. Flere ganger. Også etter sin død.

5. november 1854 ble landsbyen Hiromura i prefekturet Wakayama på sørkysten av Honshu, Japans største øy, rammet av en massiv tsunami etter et kraftig jordskjelv.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Unge Goryo, som nettopp var ferdig med rishøsten på sine høyereliggende marker, ga arbeiderne ordre om å sette fyr på risbuntene for å lede landsbyboerne vekk fra kysten og til sikker grunn. Overlevende borgere strømmet til, og de fleste ble reddet.

Etter tsunamien bekostet og bygget Hamaguchi et flere hundre meter langt flomvern for å beskytte landsbyen «i hundre generasjoner».

88 år senere, i 1946, skjermet diket hans innbyggerne i Hirogawa (tidligere Hiromura) mot nok en dødelig tsunami.

Etter å ha reagert raskt og uselvisk første gang, handlet landsbylederen forebyggende og langsiktig, dels for å skaffe arbeid til de flomrammede arbeidsløse beboerne, men viktigst for å beskytte fremtidige generasjoner.

Fortellingen har blitt en viktig del av Japans og hele verdens beredskapshistorie. I 2015 vedtok FNs generalforsamling å gjøre nettopp 5. november til verdensdagen for bevissthet om tsunamier. 

Les også på Altinget: Norfund-sjefen gir seg: – Skuffet over at det ikke har skjedd mer

Nå brenner vardene i natten

Vi nordmenn bygger også flomvern. Og vi forsikrer oss mot naturkreftene. Som huseiere betaler hver og en av oss en liten andel til den lovpålagte naturskadeforsikringen. Alle med brannforsikring deltar, og tenker lite over det.

Samtidig erkjenner vi, som Goryo Hamaguchi, at det er bedre om skader og tap ikke oppstår i første omgang. Spesielt menneskeliv er uerstattelige.

Utfordringene med forebyggende beredskapsarbeid er at det er kostbart. Gevinsten kan være vanskelig å oppdage, og/eller den ligger langt inn i fremtiden.

Én konsekvens av godt beredskapsarbeid, og da spesielt mot viljestyrte aktiviteter, kan være at hendelsen rett og slett uteblir. Vellykket avskrekking av militære angrep er et godt eksempel på slikt. 

Uansett innstilling til EU, er det de som bygger nye forsvarslinjer for Europa nå.

Formålet med forebyggende beredskap og forsikringsordninger er å redusere vår sårbarhet og øke vår trygghetsfølelse. Ressurs- og tidsbruken krever planlegging, offentlig og privat innsats og personlig engasjement, uselviskhet og sjenerøsitet.

Behovene til det store fellesskapet må noen ganger komme foran særinteresser og personlige preferanser.

Historien om Goryo Hamaguchi og de brennende risbuntene minner oss om dette, og om at investeringer i beredskap må ha et langsiktig perspektiv. Flomvern fyller kun sin rolle så lenge det er intakt, vedlikeholdt og regelmessig forsterket.

Akkurat nå brenner vardene i natten og dikene utsettes for brutale påkjenninger. Enkelte mistenker at flomvernet kan ryke. Vi vedlikeholder og forsterker så godt vi kan, men må bygge nye forsvarslinjer.

Uansett innstilling til EU, er det de som bygger nye forsvarslinjer for Europa nå. Det er opp til oss å velge om de skal dekke Norge også. 

Les også på Altinget: Måtte svare for omdiskutert EU-direktiv: – Jobber for å ivareta norske interesser

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.