EU-medlemskap er svaret på lavere matvarepriser

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Matvareprisene øker. Matvarebransjen får skylden, men det er norske politikere som har hovedansvaret for prisnivået.

Det er to fundamentale årsaker til at mat er dyrt i Norge. De er begge politisk skapt. Det ene er vår landbrukspolitikk; det andre at vi ikke er medlem av EU.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Landbruket i Norge subsidieres gjennom landbruksstøtte, og den har økt kraftig så lenge Senterpartiet satt i regjering. Høye tollmurer bidrar til beskyttelse av landbruket, og så lenge landbruket i Norge drives med den strukturen vi har i dag, vil behovet for subsidier bare øke.

Les også på Altinget: Støre: Ikke planlagt flere endringer i regjeringen

Tar utgangspunkt i en norsk kontekst 

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har Norge om lag 6500 heltidsbønder – personer som får over 90 prosent av inntekten fra landbruk. Det er sannsynlig at flere årsverk jobber i landbruksbyråkratiet nasjonalt, regionalt og kommunalt og i landbrukets organisasjoner, enn det finnes heltidsbønder.

Det er to fundamentale årsaker til at mat er dyrt i Norge. De er begge politisk skapt.

Norsk landbruk tenker i liten grad internasjonalt. Argumentasjon om matforsyning og beredskap tar utgangspunkt i en norsk kontekst, uten å ta hensyn til fisk eller å se beredskap i et regionalt perspektiv. Samordning med naboland som Sverige og Finland ville styrket vår reelle beredskap.

Nei-siden og landbruket vil styre egen landbrukspolitikk, og i dette systemet er markedsreguleringer, subsidier, tollbarrierer, økonomisk styring og kompensasjonsordninger helt vesentlig. Det norske landbruket er innrettet mot at 100 prosent av produksjonen skal omsettes på hjemmemarkedet. Samtidig møter vi de samme tollmurene når vi vil eksportere.

Les også på Altinget: Høyre etter Solberg: Søreide skal være klar, men vil ikke kortslutte prosessen

Tre grunnleggende prinsipper

EUs felles landbrukspolitikk (Common Agricultural Policy – CAP) ble innført i 1962 for å sikre de vesteuropeiske landenes matvareforsyning, og var et av de første områdene hvor det ble utviklet en felles politikk i det europeiske samarbeidet. Denne ble basert på tre grunnleggende prinsipper:

Norsk landbruk tenker i liten grad internasjonalt.

1. Et felles marked uten handelshindringer mellom medlemslandene
2. Et felles grensevern omkring dette markedet i form av en tollunion
3. Garanterte minstepriser til bøndene hvis prisene på landbruksvarer sank under et visst nivå, samtidig som forbrukerne skulle være sikret landbruksvarer til overkommelige priser.

Den foreløpig siste reformen av EUs landbrukspolitikk kom i 2021, og er mer basert på de enkelte medlemslandenes strategiske behov for å utvikle sine landbrukssektorer på egne premisser – også regionalt og lokalt. Den ballen har Østerrike tatt for lenge siden.

Les også på Altinget: Mens ytterfløyene krever hennes avgang, tar von der Leyen et skritt til venstre

Eksempelet Østerrike

Landbrukspolitisk er Østerrike ganske sammenlignbart med Norge. Det er et relativt lite høykostland i Europa, med noen flatbygder rundt hovedstaden Wien. Ellers drives det landbruk langt opp i fjellene.

Det norske landbruket er innrettet mot at 100 prosent av produksjonen skal omsettes på hjemmemarkedet. Samtidig møter vi de samme tollmurene når vi vil eksportere.

Det er noen helt klare geografiske likhetstrekk, men østerrikerne tenker helt annerledes enn oss. De ser beredskap i et regionalt perspektiv og satser på kvalitet og nisjeprodukter som også har gode eksportmuligheter. Etter 30 år som EU-medlem er det fortsatt et høyst levende småskala landbruk i Østerrike, med små familiebruk på høydemetre som selv ikke vi har.

Østerrike velger å støtte miljøvennlig og økologisk landbruk, kombinert med et finmasket system som kompenserer bønder for ulike driftsutfordringer på arealet, som hellingsgrad, jordsmonn og høyde over havet. Nøkkelen til Østerrikes landbruk ligger i hvordan systemet er uformet.

Budsjettstøtten til landbruket i Østerrike er langt sterkere innrettet mot hvordan arealet driftes og hvordan bonden produserer maten enn i Norge. Altså hvordan arealet brukes, ikke hva og hvor mye som produseres. Dette bør vi også diskutere i Norge. Akkurat som i Østerrike har vi svært ulike forutsetninger for landbruksproduksjon i ulike deler av Norge. Våre støtteordninger tar ikke ut potensialet i dette.

Hvordan landbruket er i dag og skal utvikles – med eller uten et EU-medlemskap – er viktig å ha et forhold til for å kunne vurdere konsekvenser og hva som på lang sikt vil tjene Norge.

Norge har verdens dyreste mat og subsidierer landbruket for å stanse fraflytting. Norske forbrukere betaler stadig mer for maten. Det er på høy tid å diskutere de egentlige årsakene til de høye matvareprisene. 

Les også på Altinget: Kamp om milliardene, klimaet og velgernes gunst: Her er høstens syv store EU-saker

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.