EU har brutalt bekreftet de gamle grøftene i norsk EU-debatt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

EU-kommisjonen har ensidig fortolket og innskrenket omfanget av EØS-avtalen til ugunst for Norge og Island ved å begrense importen av ferrolegeringer. Det er prinsipielt alvorlig sett med EØS/EFTA-landenes briller. Men et flertall av EUs medlemsland ville det slik og det krevde et dobbelt flertall, det vil si 15 av de 27 medlemslandene og 65 prosent av EUs innbyggere.

Det innebærer at det var noen store land som la hånden på vekten mot Norge, deriblant Spania, Italia, Polen og Frankrike.

Land som lager kvalitetsstål, slik som Sverige, Tyskland, Luxembourg og Finland, var mot dette fordi de trenger norske ferrolegeringer for å kunne lage kvalitetsstål bl.a. i bilproduksjonen. Norge står for 43 prosent av importen og sammen med Island er det 47 prosent. Det vil si at den andre halvparten kommer fra tredjeland – i første rekke Asia – som kan levere billigere produkter, men nødvendigvis ikke bedre produkter enn de norske.

Disse får nå en toll på sine produkter, og EU må selv framskaffe denne mengden fordi de trenger ferrolegeringer i sin krympende stålindustri. 

Les også på Altinget: EU-ekspert om toll på ferrolegeringer: – Norge er ved et et vannskille

Virkningen kan bli mindre alvorlig enn fryktet

Norske myndigheter har i lengre tid arbeidet hardt for et dette ikke skulle skje som en reaksjon på Donald Trumps handelskrig. Jonas Gahr Støre fikk nærmest et personlig løfte av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da hun bekreftet at «Norge er med i det indre marked». Men slik ble det ikke, fordi hennes handelskommissær og et flertall i kollegiet ville det annerledes. De støttet seg på at WTO-regelverket hadde forrang for EØS-avtalen, som sier at EU må behandle alle utenfor likt. 

Reaksjonene i industrien og fagbevegelsen har vært sterke, og før man fikk satt seg nærmere inn i hva vedtaket innebar kunne man tro 2000 norske arbeidsplasser ville bli rammet over natten. 

Virkningen kan i praksis bli mindre alvorlig enn hva de første reaksjonene kan tyde på. 

Hvis man ser på de konkrete konsekvensene, vil Norge fortsatt kunne eksportere tollfritt 75 prosent av sitt gamle volum og inntil 25 prosent dersom vi respekterer en form for minstepris. Med fravær av billig import fra Asia er det ikke usannsynlig at denne minsteprisen vil være til gunst for Norge som har høye kostnader, men fortsatt lave energipriser.

Dette skal vurderes hver tredje måned, noe som kan åpne opp for andre vedtak. Virkningen kan i praksis dermed bli mindre alvorlig enn hva de første reaksjonene kan tyde på. Kursen på Elkem-aksjer gikk opp som en konsekvens av vedtaket fordi prisene samlet sett kan komme til å stige.

Tillitsbrudd og svake løfter

Da EU innførte minstepriser, men ikke kvoter, på sløyet laks første gang i 1991 for å beskytte skotske og irske produsenter, økte prisene på laks og Norge ble aldri «rammet» av minsteprisen, siden markedsprisen steg til dels kraftig.

Det som er alvorlig, er at dette åpner opp for lignende avgjørelser med innskrenkingen av EØS-avtalen, og at det er EU-kommisjonen som har forslått det. Kommisjonen er EØS-avtalens «mor» og vil i det fleste land bli fulgt av EUs medlemsland. Norge har ingen ankemulighet og må derfor innfinne seg med kommisjonens fortolkning av avtalens innhold.

Det er et tillitsbrudd.

I en samtale med statsminister Støre har Ursula von der Leyen bedyret at dette var en engangshendelse. Det er et svakt løfte. Har det først skjedd en gang, kan det skape presedens for senere vedtak om for eksempel aluminium, som er viktigere for Norge.

Om det ligger andre irritasjonsmomenter bak, med treg norsk implementering og stadige krav om å være med på helse- og satellittprogrammer, er det umulig å vite noe om. 

Les også på Altinget: Norge rammes av tolltiltak fra EU – Barth Eide er bekymret

Vinner noen på dette?

Det som er grunnlag til bekymring for Norge, er en plutselig devaluering av EØS-avtalen etter 31 år som avtalen «har tjent Norge». Men så har også norsk krone sunket fra 8 kroner mot en euro til 11,75, uten at det nødvendigvis har en sammenheng.

Men vedtaket har neppe tjent EU-tilhengerne, selv om noen nå sier at vi har ikke annet valg enn fullt medlemskap. Det var EFTA-landene som ikke ville være med i tollunionen i 1992. Om Norge skal søke om medlemskap er neppe en enkel sak politisk sett i Norge, og EU må vurdere om de har noen interesse av det. 

Vedtaket har neppe tjent EU-tilhengerne, selv om noen nå sier at vi har ikke annet valg enn fullt medlemskap. 

Saken har heller ikke tjent EØS-tilhengerne, som føler seg lurt og mener at EU har brutt tilliten. Det ser nærmest ut til at EU-motstanderne har fått et nytt argument, nemlig at EU «er slemme med oss», og at da må vi være enda slemmere mot EU ved å stoppe energileveranser.

Så mens Europaparlamentet har forsøkt å smigre Norge med medlemskap, så har Kommisjonen og medlemslandene brutalt bekreftet de gamle grøftene i norsk EU-debatt.

Samtidig som de er avhengig av import av norske ferrolegeringer.

I sjakk kalles en grov tabbe eller feiltrekk for «bukk».

EU har her kanskje her begått en «dobbelbukk». 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.