Etikkens fyrtårn er slukket

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Stortingsflertallet vedtok 4. november at etikkrådet ikke lenger skal foreslå utelukkelse eller observasjon av selskaper som bidrar til for eksempel moderne slaveri, menneskerettsbrudd, grov korrupsjon eller alvorlig miljøødeleggelse. Det er forbløffende.

Forklaringen om risiko for fondets inntjening fordi etikkrådet har sett på tek-selskaper virker lite plausibel. Etikkrådet har sett på tek-selskaper i 20 år, men det er en høy terskel for utelukkelse. Det er ikke kommet nye retningslinjer som tilsier at rådets nåværende praksis vil bli endret. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Regjeringen forsikrer om at Norge ikke skal bidra til folkerettsbrudd gjennom investeringer. Det er et lett løfte å holde. Før etikkrådet ble opprettet hadde fondet et folkerettsråd. Men det skal mye til å bryte folkeretten gjennom investeringer. I 2003 startet derfor prosessen med å utarbeide retningslinjer for fondet basert på etiske, ikke bare folkerettslige, vurderinger. Etikkrådets tilrådning om utelukkelse av selskap på grunn av f.eks. barnearbeid i bomullsfrø-industrien kom ikke fordi denne investeringen brøt Norges folkerettslige forpliktelser, men fordi det var uetisk å tjene på barnearbeid.

Les også på Altinget: Dette er sprekkene i Stoltenbergs historie om oljefondet

Dårlig beslutning

Gjennom ca. 200 saker i løpet av 20 år har etikkrådet bidratt til å sette en internasjonal gullstandard for hvordan store fond kan balansere hensynet til inntjening med etiske vurderinger, og ha som «ris bak speilet» å kunne utelukke de aller verste selskapene.

Forskjellen på den norske etikkforvaltningen og de aller fleste andre fonds etikkarbeid, er at etikkrådets arbeid, gjennom grundige tilrådninger, er offentlig tilgjengelig. Det norske folk skulle få vite hvilke etiske vurderinger som lå til grunn for utelukkelse eller observasjon av selskaper i fondet. 

Hvorfor skulle etikkrådet plutselig legge radikalt om sin praksis nå, når det har tålt dette presset i over 20 år? 

Mye av den internasjonale berømmelsen ligger nettopp i dette – fondet er et eksempel for andre fond og investorer i hele verden. Nå forsvinner det som blir igjen av etikkrådets virksomhet inn bak lukkede dører i Norges Bank. Offentligheten får ikke vite hvilke selskaper man ser på, hvorfor, eller hvorvidt de faktisk blir gjenstand for eierskapsutøvelse, som forutsatt i de endrede retningslinjene. Utelukkelse som mekanisme er tett knyttet til de offentlige begrunnelsene og vil neppe skje, og uansett får ikke offentligheten vite om det.

I begrunnelsen for endringen vises det til lister over mange store selskaper i tilknytning til situasjonen i Gaza. Det er velkjent at mange i sivilsamfunnet ønsker at terskelen for utelukkelse av selskaper burde være mye lavere. Etikkrådet har levd med press om utelukkelser siden opprettelsen av rådet i 2004. Når det blir vist til disse listene som begrunnelse for å terminere etikkrådets virksomhet, lyder det hult. Hvorfor skulle etikkrådet plutselig legge radikalt om sin praksis nå, når det har tålt dette presset i over 20 år? 

Verden er i endring. Det er fornuftig å revidere de etiske retningslinjene. Men det er en dårlig beslutning å droppe utelukkelse og observasjon på alle områder mens dette arbeidet foregår. 

Les også på Altinget: Dette er tek-selskapene Stoltenberg ikke vil selge seg ut av: Velger mål og styrer bomber for Israel

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.