Et steg til høyre?

Dag-Inge Ulstein åpnet forrige uke for at KrF kan delta i en borgerlig regjering uten Venstre.

Han svarer dermed på et spørsmål ingen egentlig har lurt på. Det leder oss til å spørre hva tanken bak utspillet egentlig er? På kort sikt er det fortsatt veldig lite sannsynlig med et valg i høst som ender med en regjering styrt av Høyre, Frp og KrF. Men det er mulig Ulstein har en mer langsiktig strategi: å flytte partiet lenger mot høyre.

– Risikerer å havne i skyggen

nyheter

Hvis målet bak utsagnet til Ulstein var kortsiktig, altså å posisjonere seg strategisk før eventuelle regjeringsforhandlinger, krever det nok at man får et valgresultat der KrF ikke bare er over sperregrensen, men også at de vil sikre en minste vinnende koalisjon. Det vil si at antall partier er så lite som mulig, samtidig som man oppnår flertall på Stortinget.

Meningsmålingsmodellen estimite anslår i sin siste oppdatering, 20. juli, at det er cirka åtte prosent sannsynlighet for at KrF kommer over sperregrensen, basert på siste målinger. Samme nettsted har også bare 14 prosent sannsynlighet for at høyreblokken – inkludert Venstre – oppnår flertall sammen. 

Mye kan selvfølgelig endre seg fram mot september, men det hadde vært oppsiktsvekkende om vi får en flertallsregjering bestående av Høyre, Frp og KrF. En mindretallsregjering mellom de tre partiene er også en mulighet, men en slik regjering vil etter alt å dømme uansett være avhengig av Venstre for å oppnå flertall på Stortinget. Da er spørsmålet om Høyre og spesielt Frp er interessert i å ha med seg én eller begge sentrumspartiene. 

I tillegg ser det for øyeblikket ut som flere partier på venstresiden også kan gjøre gode valg. Uansett hvordan man vrir og vender på det, fremstår det som veldig urealistisk at Ulsteins utsagn vil være utslagsgivende for oppgjøret etter årets Stortingsvalg.

Da er det mer sannsynlig at målet til Ulstein er en mer langsiktig omposisjonering av KrF. Politiske partier virker ofte statiske i det politiske landskapet og bevegelser på den ideologiske venstre-høyreaksen er et sjeldent fenomen. 

Et eksempel på mer dramatiske bevegelser er da Senterpartiet skiftet fra å være koalisjonspartner med Høyre og Venstre til Arbeiderpartiet og SV tidlig på 2000-tallet. Slike endringer skjer ofte over tid, selv om de kan være sterkt påvirket av enkeltsaker; Senterpartiets motstand mot EU var en viktig brikke i partiets dreining bort fra sentrum-høyre.

Selv om KrF ikke har hatt markante bevegelser i sin politiske plattform, har partiet og Ulstein selv brukt mye tid og krefter i forsøk på å få kristenkonservative spørsmål på dagsorden.

Dette er en type tematikk som har blitt viktigere både i deler av den norske velgermassen og i andre land, som gjennom MAGA-bevegelsen og Donald Trump i USA.

Dette kommer gjerne på bekostning av tema som miljø og innvandring, hvor KrF har markant større avstand til Frp. I det aktuelle intervjuet, snakker for eksempel Ulstein også om kristenkonservative verdier som å nekte å gå i Pride-tog og motstand mot aktiv dødshjelp. Dette er en type tematikk som har blitt viktigere både i deler av den norske velgermassen og i andre land, som gjennom MAGA-bevegelsen og Donald Trump i USA. 

Mange velgere i valgdistriktene KrF tradisjonelt gjør det sterkest – Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder – er også opptatt av slike spørsmål. I så måte kan vi se konturene av en potensiell høyredreiing for KrF gjennom hva de velger å prate mest om i valgkampen.

Så er spørsmålet om formålet med dreiingen er å gjøre seg selv mer spiselig for Frp som en potensiell koalisjonspartner eller for å øke egen oppslutning blant velgerne. 

Det første ville vært en merkelig strategi for et parti som ser ut som det kan havne under sperregrensen for andre stortingsvalg på rad. Da er det mer interessant at Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder er valgdistrikter Frp ser ut til å ha sterk framgang i fra forrige valg; ved å sementere sin egen posisjon på kristenkonservative spørsmål, er det kanskje mulig for KrF å ta en større andel av velgerne som potensielt kan stemme både Frp og KrF i disse valgdistriktene.

Det gjenstår fortsatt å se om Ulsteins posisjonering har mindre dybde enn jeg har lagt til grunne her.

Samtidig er det vanskelig å se for seg at mange av velgerne som stemmer Frp over konservative verdier lett kan svelge KrF sin miljø- og innvandringspolitikk. Og det er kanskje her den langsiktige strategien til KrF-lederen ligger? Ved å styre egen dagsorden, håper kanskje ledelsen i partiet at deler av velgermassen tenker mindre på delene av KrFs plattform som er mindre «høyrevennlig». 

Det er heller ikke utenkelig at det over tid kan det åpne seg et vindu for å bevege partiet på praktisk politikk innenfor disse spørsmålene. Det vil ta tid, og det vil være mange vanskelige kamper innad i partiet for å få det til.

Det gjenstår fortsatt å se om KrF har tatt et første langsiktig steg mot høyre, eller om Ulsteins posisjonering har mindre dybde enn jeg har lagt til grunne her. Å si at KrF kan delta i regjering uten Venstre, betyr ikke nødvendigvis at det er det partiet foretrekker.

Det viktigste for KrF som politisk parti, vil uansett være å komme seg over sperregrensen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.