Et regelstyrt byråkrati i uhemmet vekst

(Denne kronikken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Folk flest her i landet godtar fremdeles å vente i det uendelige på svar fra myndighetene. Selv når Nav bruker flere år på å fatte uforståelige vedtak om du er berettiget til trygd eller ikke, takker vi ydmykt for svaret. Eller når plan- og bygningsetaten bruker flere år på å si nei til bygging av en garasje. Da går vi optimistisk i gang med en justert byggesøknad.

Spørsmålet er imidlertid om vi ikke snart nærmer oss en tålegrense for hva folk flest bør akseptere av byråkratisk sendrektighet. Riktignok har vi et solid og betryggende regelstyrt velferdssamfunn med skyhøye krav til rettssikkerhet og likebehandling, men likevel. Et sted må vel grensen gå – for regler, forbud, påbud, instrukser, veiledninger og rundskriv fra myndighetene? Bokstavelig talt, om alt mellom himmel og jord.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Regelverket og byråkratiet vokser uhemmet. Stortinget vedtar stadig flere lover og bevilger lønns- og driftsmidler til stadig flere byråkrater. Hver gang folk klager høyt nok om lang saksbehandlingstid og rettsstridig avslag på søknader, svarer politikerne gjerne med å bevilge mer over statsbudsjettet til den utskjelte myndighet, men det blir sjeldent spurt om hva pengene blir brukt til.

At det trengs stadig flere velferdsbyråkrater for å forvalte et stadig voksende regelverk er et aksiom som enhver politiker utmerket godt vet er sant, men som de fleste dessverre har vanskelig for å innrømme sannhetsgehalten i.

• Les også på Altinget: Ny måling: Borgerlig flertall og Frp er igjen større enn Høyre

Effektive effektiviseringsprosjekter?

År om annet tas det «grep», som det heter på politikerspråket, for å forenkle regelverket og effektivisere forvaltningen. Skiftende regjeringer iverksetter det ene effektiviseringsprosjekt etter det andre.

Solberg-regjeringen forsøkte for noen år siden å kutte i myndighetenes driftsposter gjennom den såkalte ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Gjennom slike kutt ville regjeringen tvinge fram en mer kostnadseffektiv forvaltning. Solberg-reformen ble imidlertid brått avviklet av den sittende regjering, som i stedet vil forsøke seg med noe de kaller for «tillitsreformen» – en effektiviseringsreform i en mykere og mer skånsom utgave enn den brutale ABE-reformen som den borgerlige regjeringen herjet med, til byråkratiets store fortvilelse.

Siste skudd på politikernes avbyråkratiserings- og effektiviseringsstamme kommer fra kommunal- og distriktminister Kjersti Stenseng. Hun vil nå nedsette en «kommunal kuttkommisjon» som skal utrede mulighetene for en «mildere statlig styring.» Hva nå det betyr av lovforenkling og effektivisering skal vi etter sigende få svar på om et års tid.

Det enkleste kan være det beste

Sivilombudet bekymrer seg også jevnlig over myndighetenes ineffektivitet. Senest i Stat & Styring, hvor ombudet nå kan fortelle at sen saksbehandling og manglende svar fra myndighetene er et alvorlig problem Det svekker respekten for lover og regler, og for tilliten til myndighetene, sier Sivilombudet også.

For noen år siden (2016) opprettet regjeringen «Det norske regelrådet» – et såkalt «uavhengig organ» som blant annet er ment å gi råd og veiledning om hvordan regelverksutforming kan forbedres (forenkles?), særlig når det gjelder å lette regelverkets byrde på næringslivet.

• Les også på Altinget: Vestre møter motbør. Flertall mot kommunal nettlege

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.