Et offentlig lobbyregister er neppe løsningen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Er det virkelig ingen i pressen, eller andre av dem som har uttalt seg, som har noen innvendinger mot å innføre et såkalt lobbyregister? Altså at de som kommer til Stortinget for å ta opp en sak, skal registreres i et offentlig register som journalister og alle andre har tilgang til.

Det finnes knapt en kommentator som den siste tiden ikke har hevdet at det må innføres lobbyregister, for nå skal det være slutt på hemmelighold. Visstnok.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den erfarne og svært dyktige journalisten Thomas Spence skrev nylig rapporten «Lobbyregister i Norge – Hva venter vi på?», der han omtaler det han kaller «lobbybransjen», altså de profesjonelle lobby- og rådgivningsselskapene. Rapporten er veldig interessant, noe for øvrig også boka han utga i fjor er, og jeg tviler ikke ett sekund på at disse selskapene har mange oppdrag og tjener gode penger. Men disse selskapene kommer ikke til Stortinget, og disse selskapene tar ikke kontakt med oss stortingsrepresentanter.

I mine 25 år på Stortinget kan jeg knapt huske at et slikt profesjonelt rådgivningsselskap noen gang har tatt kontakt med meg om en sak. 

Men du verden hvor mange hundre møter jeg har hatt med ordførere, bedriftsledere, fagforeningsfolk og andre som har hatt en sak de vil ta opp. I min tid i transportkomiteen var det nesten daglig møter med en eller annen aksjonsgruppe for en veg, eller med et foreldreutvalg som kjempet for gang- og sykkelveg til skolen for sine håpefulle.

Dette må da være helt spinnvilt? Og her må det sannelig bli mange gråsoner.

Og som medlem i arbeids- og sosialkomiteen var det dusinvis med møter med folk som slet i hverdagen, folk som hadde helseutfordringer, eller folk som ikke hadde råd til å betale månedens regninger – dette var møter både med enkeltpersoner og med grupper og foreninger. 

Ofte tas også opposisjonelle og demokratiforkjempere imot for en prat på Stortinget, det være seg fra Iran, Kurdistan eller andre steder. Skal både de som har helseutfordringer de vil ta opp, og de som vil prate om regimet i hjemlandet, nå føres i et register som er åpent for hele verden?

Er vi sikre på at alle disse enkeltpersonene, interesseorganisasjonene og andre som kommer til Stortinget, er tjent med at besøkene deres skal offentliggjøres? Hva om de da lar være å komme til Stortinget? Er det virkelig ingen i kommentariatet som synes dette i så fall vil være svært uheldig? 

Les også på Altinget: Makt tåler innsyn

Her blir det mange gråsoner

Det er problematisert at hvis folk ikke vi la seg registrere i et offentlig register, vil møter i stedet kunne bli flyttet ut av Stortinget. De mest ivrige «lobbyregistrererne» har da løsningen på det, og det er at alle som prater med en stortingsrepresentant om en sak, skal registreres – uansett hvor praten finner sted!

I en meningsutveksling på Facebook stilte jeg spørsmål om det skal registreres dersom jeg en lørdag sitter på kafeen hjemme på Skedsmokorset og en lokal fagforeningsleder eller tillitsvalgt i Bondelaget kommer bort til bordet og slår av en prat. En ansatt i Venstre svarte da at slikt må selvsagt registreres. Og hvis jeg sitter på Dovrehallen og noen kommer bort og prater med meg der, eller naboen slår av en prat om jobben på bussen, så skal kanskje det også føres i registeret?

Dette må da være helt spinnvilt? Og her må det sannelig bli mange gråsoner.

Er vi i ferd med å gjøre helt vanlig politisk arbeid og helt vanlige politiske samtaler til noe skummelt og tvilsomt? Det er da virkelig ikke noe galt i å prate med stortingsrepresentanter eller andre beslutningstakere. Det er faktisk en viktig del av demokratiet.

Og er det noen som på ramme alvor mener at det faktum at norske maktpersoner har hatt kontakt med Jeffrey Epstein, kunne ha vært avdekket hvis alle besøkende til Stortinget hadde blitt ført i et offentlig register? 

Er vi i ferd med å gjøre helt vanlig politisk arbeid og helt vanlige politiske samtaler til noe skummelt og tvilsomt?

Les også på Altinget: Slik vil Stortinget gjennomføre Epstein-granskingen – vil gå helt tilbake til Oslo-avtalen

Nok symbolpolitikk nå

For oss stortingsrepresentanter er ikke et «lobbyregister» noe problem. Det er nemlig ikke mulig å komme til Stortinget i hemmelighet, og alle eksterne som passerer inn husets dører, blir registrert i Stortingets besøkssystem. Spørsmålet nå er om de skal registreres i et offentlig register.

Og hva skjer forresten den dagen en «påvirker» eller en stortingsrepresentant glemmer å registrere et møte? Jo, da kan selvsagt pressen slå opp: «Stortingsrepresentant hadde hemmelig møte med mektig superlobbyist i strid med regelverket».

Så er det mange måter å organisere et slikt register på. Det kan være stortingsrepresentantene som har ansvaret, eller det kan være den som kommer for å ta opp en sak har ansvar for registrering. Eller så kan en rett og slett bare offentliggjøre loggen som allerede finnes over alle besøkende til Stortinget. Men, er det bare møter på Stortinget, eller også andre møter og samtaler med stortingsrepresentanter som skal registreres? 

Det har vært nok symbolpolitikk nå.

Dette går det helt sikkert an å finne løsninger på, men det vil måtte skape en rekke gråsoner. Er foreldrerepresentanten som vil ha gangveg en privatperson som kanskje ikke skal registreres, eller representerer vedkommende en interesseorganisasjon som medlem av skolens foreldreutvalg, som dermed skal registreres? Og altså, skal en samtale på kafeen på Skedsmokorset, på Dovrehallen eller på bussen registreres eller ikke?

Ja, det er bra med åpenhet, og ja, det er viktig at noen holder «lobbybransjen» i ørene, men et offentlig register over de som prater med stortingsrepresentantene, er neppe løsningen på det.

Men la oss nå utrede dette og få ulike modeller og problemstillinger på bordet. Og så er det å håpe at både kommentatorer og andre kan gå inn i dette uten altfor forutinntatte meninger. Det har vært nok symbolpolitikk nå.

Og nei, vi har ikke noe å skjule på Løvebakken. Det er faktisk ikke mulig å skjule noe som helst der. 

Les også på Altinget: Mener våpendebatt ble drevet fram av lobbyisme

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.