Et nordisk mineralløft for europeisk sikkerhet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Geo- og sikkerhetspolitikk er for lengst koblet sammen med forsvar, energi, teknologi og strategiske verdikjeder. Tematikken ble diskutert på et seminar om forsvarsindustriens verdikjeder i regi av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) og Sopra Steria. Både Nammo, Kongsberg Gruppen og Forsvaret understreket hvor viktig verdikjedene er for norsk forsvarsevne. Kartlegging, risikostyring og sikring av ressurstilgang er høyt på agendaen.

Bakteppet er russisk aggresjon og kinesisk mineraldominans. Kinas eksportbegrensninger i fjor resulterte i at amerikanske bilfabrikker måtte stenge midlertidig. Mer alvorlig: 78 prosent av amerikanske våpenteknologi avhenger av kinesiskkontrollerte mineraler. Det utfordrer forsvarssatsinger, men også KI-kappløpet og klima- og industriomstilling.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det har fått USA til å handle. I høst inngikk USA og Australia en strategisk avtale om sjeldne råmaterialer for å løsne Kinas grep. Det amerikanske forsvarsdepartementet eier deler av gruveselskaper som skal utvinne strategiske mineraler og jordarter med en garantert minstepris. 

Les også på Altinget: Nederlag for SVs Haltbrekken

På tide å løfte blikket

Norge kan ikke matche stormaktene, men vi kan være en industriell partner for Europa. Fensfeltet i Nome kommune i Telemark er Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Med tilgang på syv av 12 kritiske mineraler utpekt av Nato, kan vi også være en nøkkelaktør for en alliert forsvarssatsing.

Gruveprosjekter er dyrt, komplekst og tidkrevende. Men det er ofte enkelteksempler som får oss til å tenke stort. Fensfeltet kan vise vei for et Norden som allerede har betydelige mineralressurser. Sverige er en stor produsent av jernmalm og flere andre metaller, Finland har store forekomster av nikkel, kobolt og litium. Grønland har, som mange vet nå, svært store mengder sjeldne jordarter og kritiske mineraler.

Stabile demokratier, høye miljøstandarder og velutviklet infrastruktur gir gode forutsetninger. Det er også i tråd med Stortingets vedtak om mer nordisk mineralsamarbeid. Men det er også mangler. Lokal prosessering- og foredlingskapasitet, kapitalbehov, reguleringer og kompetanse gjør etablering krevende. 

Norge kan ikke matche stormaktene, men vi kan være en industriell partner for Europa.

Tre innspill til en nordisk mineralsatsing

Hva kan vi gjøre? Her er tre overordnede grep som kan bidra til å få fortgang i et nordisk mineralløft.

• Innføre et ansvarlig hurtigspor: Norge og Norden må få opp farten i konsesjonsprosesser uten å gå på akkord med natur og lokalsamfunn. Fensfeltet kan bli et første gjennombruddsprosjekt for Norge, gitt at utvinningen skjer ansvarlig. Lærdom fra nordiske prosesser utvikles til en felles beste-praksis og danner grunnlag for et hurtigspor. Dokumenterer prosjektet sikkerhets- og industrimål, lav miljøpåvirkning og lokal aksept, skal behandlingstiden ned.
• Etablere et nordisk mineralfond: For å sikre tidligfaseprosjekter og bygge strategiske industrikjeder, trenger Norden et felles mineralfond. Det vil redusere risiko og gjøre regionens prosjekter mer konkurransedyktig globalt. Fondet finansieres av statlig kapital der investeringer kan gå til områder der vi står svakere i dag, som pilot- og testanlegg innen prosessering.
• Utvikle økosystemer – ikke enkeltprosjekter: Norge bør ta initiativ til et tett nordisk samarbeid for å bygge robuste verdikjeder fra utvinning til prosessering, separasjon, metallproduksjon og resirkulering alene. Det kan flytte oss oppover i verdikjeden – fra å være råvareleverandør til å bearbeide og resirkulere. Det vil krever investeringer i transport, havner og fornybar energi nær gruvedrift og foredlingsanlegg. Det vil også kreve et koordinert kunnskapsløft. Det kan skje gjennom Nordic Critical Minerals Center som samler forskning, teknologiutvikling og beste-praksis.

Starten på en nordisk mineralsatsing

Den nye virkelighetsforståelsen har også slått inn over Brussel. EUs satsinger avhenger i stor grad av kinesisk-eid teknologi eller råvarer. Her hjemme advarer Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og oppfordrer virksomheter til å tenke sikkerhet i alle ledd når de skal anskaffe teknologi tilknyttet vind- og solkraft.

EUs elektrifisering og digitalisering er sårbar og risikabelt. Derfor skal EUs Critical Raw Materials Act bidra til industriell og strategisk autonomi. Minst ti prosent av EUs årlige forbruk av strategiske råvarer skal utvinnes innen EU. Fensfeltet kan levere på store deler av behovet.

Et mulig første steg er en pilotfabrikk. På sikt kan det gjøre oss til en nøkkelaktør for Europas nye verdikjeder og strategiske autonomi – og danne grunnlaget for en større nordisk mineralsatsing. 

Les også på Altinget: Ber regjeringen ta ansvar: – Ikke noe annet enn en skandale

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.