Et energiforlik må ta natur på alvor

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

NHO og flere andre har tatt til orde for et bredt energiforlik for å sikre mer fornybar energi. Næringsutvikling og klimamål krever mer kraft, men dette krever også areal. Norge er på Europatoppen i nedbygging av natur. Med et nytt Storting og forhandlinger om statsbudsjettet rett rundt hjørnet, er dette et avgjørende tidspunkt for å løfte blikket og se natur, kraft og klima i sammenheng. 

Valgutfallet gjør at energipolitikken fort vil preges av skiftende flertall fra sak til sak. Forhandlinger om statsbudsjettet kan fort bli en arena for at saker kobles til statsbudsjettet gjennom såkalte verbale vedtak, slik vi har sett både i petroleumspolitikken (f.eks. 26. konsesjonsrunde) og arealpolitikken (f.eks. forbud mot nedbygging av myr) forrige stortingsperiode. 

Det kan bety ustabil og fragmentert politikk, der løsninger som kan være gode for ett formål, likevel kan skape problemer på andre områder.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Behov for tydelig og bred styring 

Erfaringene fra de siste årene viser at slalåm i Stortinget ikke leverer helhetlig politikk, og at energipolitikken har nok kraft til å sprenge en regjering. Den parlamentariske situasjonen er enda vanskeligere nå. 

Vi går mot et kraftunderskudd eller i beste fall et mindre overskudd om få år. Det bygges svært lite ny kraft i Norge nå, samtidig som behovet øker for å levere utslippskutt og sikre utvikling i industri og næringsliv. Også for å opprettholde dagens industri trengs det mer kraft. Legitimiteten til å bygge ut mer kraft utfordres av utbygging på bekostning av verdifull natur, og svekkes av at politikken mangler helhet og langsiktighet. 

Mangelen på helhetlig styring gjør det vanskeligere å rettferdiggjøre nedbygging av natur til energiformål.

Natur må inn i kraftlikningen

Et energiforlik bør også ta natur og arealbruk på alvor. Uten det er det urealistisk å få bred politisk forankring og legitimitet for videre utbygging. Mye av motstanden mot energiutbygging skyldes nettopp hensynet til natur. Det gjelder både blant partier på Stortinget og i befolkningen og lokalsamfunn.

Mangelen på helhetlig styring gjør det vanskeligere å rettferdiggjøre nedbygging av natur til energiformål. Nye prosjekter for kraft eller industri har en tendens til å bli kontroversielle. Koblingene mellom den enkelte energiinstallasjon, verdiskaping og reelle utslippskutt i Norge forblir utydelige, mens naturinngrepene blir tydelige. 

Vi trenger derfor en mer samlet vurdering av hvor og på hvilke vilkår det er akseptabelt å bygge ned natur for å kutte klimautslipp og omstille og utvikle næringslivet, og hvor naturen bør vernes. 

Strengere prioriteringer må til

Flere partier ønsker å gi energiutbygging forrang. Men dette må ikke bli en snarvei til mer areal til alt, raskere til energi spesielt. Tvert imot bør en prioritering av areal til energi sikre en reduksjon i arealbruk til andre formål. Hvis energi skal prioriteres opp, må andre ting prioriteres ned – ellers heter det ikke prioritering. 

Regjeringens klimamelding fra i vår signaliserte en strammere linje i arealpolitikken. Blant annet skal det utredes mål både for reduserte utslipp og økt opptak av klimagasser i arealbrukssektoren, samt en avgift på irreversible arealbruksendringer. Norges oppfølging av naturavtalen vil medføre et større behov for naturvern og -restaurering. Denne stortingsperioden er dermed en god anledning til å utforme samlede prinsipper for arealbruk der klima, energi og natur ses i sammenheng. 

Les også på Altinget: Ny trusselvurdering: Miljøkriminalitet skjules ofte bak lovlig virksomhet

Lokal legitimitet 

Kommunene har mye makt i arealpolitikken, men også et stort ansvar. Økende kostnader for trange kommunale budsjetter og ønske om å sikre lokale arbeidsplasser kan gjøre det krevende å få utbygger til å velge å bygge på grå arealer eller bidra til restaurering av natur tilsvarende nedbygging – fordi det innebærer høyere kostnader.

Nasjonal politikk på området kan styrke det lokale selvstyret ved å sikre rammebetingelser som gjør det mulig for kommunestyrer å prioritere energiprosjekter med så lave naturinngrep som mulig. Tydeligere nasjonal politikk kan også føre til mindre arealbrukslekkasjer mellom kommuner. 

Unngå, flytt, forbedre 

Klimautvalget 2050 foreslo tydeligere prioritering av arealbruk. Med utgangspunkt i utvalgets tenking rundt en klimapolitikk som unngår, flytter og forbedrer, kan man se for seg en naturvennlig energipolitikk med lokal legitimitet:

Regjeringen står overfor et valg i møte med det nye Stortinget.

Unngå: Vi må unngå å bygge ned natur ved å frigjøre kraft gjennom energieffektivisering og smartere bruk – særlig til ny industri. Et energiforlik uten storsatsning på energieffektivisering vil mangle troverdighet i spørsmålet om man virkelig gjør alt man kan for å unngå å bygge ned natur for å møte kraftbehovet. 

Flytte: Utbygging bør flyttes til allerede degraderte arealer og områder med lavere naturverdi. I fravær av naturprising kan slike energiprosjekter ha lavere lønnsomhet enn utbygging i uberørt natur. Et politisk forlik er dermed en mulighet til å sikre rammebetingelser som gjør utbygging i slike områder mer økonomisk attraktivt. 

Forbedre: Der natur må tas i bruk til energiutbygging, må det skje så arealeffektivt og skånsomt som mulig. Krav om nedbygging kan kompenseres gjennom naturrestaurering som vil kunne bidra til økt støtte til nye prosjekter, fordi det vil innebære et synlig bidrag tilbake til samme lokalsamfunn eller region. 

Regjeringen står overfor et valg i møte med det nye Stortinget: å sikre bredere forankring av utbygging av fornybar energi gjennom et bredt forlik som tar naturen på alvor. Alternativet er fire år med energipolitisk bærtur og bikkjeslagsmål – underveis og i neste valgkamp. 

Les også på Altinget: På EU-toppmøtet lempet regjeringslederne på klimakrav. Det kan påvirke Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.