Et direkte angrep på fellesskolen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Kommunekommisjonens første rapport varsler et oppgjør med nasjonale standarder i velferden. I skolen kan det bli et alvorlig feilgrep – et direkte angrep på fellesskolen.

Kommisjonens flertall vil avvikle minstenormen for lærertetthet, og fjerne en rekke viktige øremerkede midler i skole og barnehage. I tillegg gir flertallet uttrykk for at kompetansekrav er til hinder for effektiv oppgaveløsning og fleksibel bruk av personell. Enkle innsparinger og raske løsninger blir foreslått som veien å gå, uten skikkelige konsekvensutredninger og langsiktig helhetstenkning. Vi synes det er urovekkende at en kommisjon med en så viktig oppgave har landet der.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Paradoksalt nok var det et «tog for helheten» som ble etterlyst da kommisjonen la frem rapporten. Hvilken helhet og for hvem? Det kommisjonen legger opp til, er at hver kommune – 356 i tallet – skal stå fritt til å finne egne løsninger. Vi ser dette som et alvorlig angrep på fellesskolen – en av våre største suksesshistorier, og blant de viktigste bidragene til at vi har en velferdsstat og et sterkt demokrati. Fellesskolen har hatt en nasjonal- og samfunnsbyggende funksjon ved å bidra til likeverdig utdanning uavhengig av bosted og bakgrunn.

Dette settes nå i spill. 

Les også på Altinget: Frp-frykt, Høyre-skvis og SV-ultimatum. Slik evaluerer taperne valgkampen

Elevene taper på dette

Konsekvensene er det først og fremst elevene, barna våre, som må bære. Kritikerne av lærernormen snakker varmt om å flytte ressurser dit behovet er størst. Men hva skal legges til grunn for den vurderingen? Er det elevene med behov for tettere faglig oppfølging som har størst behov? De som trenger større faglige utfordringer? Hva med alle de som av ulike årsaker strever med å være på skolen? «Kommunene er best til å vurdere hvor behovene er størst,» sies det. Hvem er «kommunen» i denne sammenhengen? Vår erfaring er at det ikke er lærerne og skolelederne, som er de som kjenner elevene best. 

Alle elever har behov for tett og god oppfølging av læreren sin. Minstenormen sikrer elevene det samme absolutte minimum av lærertilgang. I praksis vil en avvikling eller endring av lærernormen føre til at elever, elevgrupper og skoler settes opp mot hverandre. Noen elever vil miste sårt tiltrengt tid med lærerne sine for at andre skal få litt mer. Man trenger ikke bruke mye fantasi for å se for seg at dette kan føre til at de «stille og rolige elevene» vil miste lærere til elevgrupper hvor det er mer konflikt og uro.

En grunnmur bygges ikke med lokale variasjoner i bærebjelkene. 

Minstenormen kom nettopp fordi kommunene ikke prioriterte å bruke ressurser til flere lærere. Den har bidratt til 2500 flere lærerårsverk, som nå settes i spill. Om normen flyttes til kommunenivå, slik noen tar til orde for, vil det fristille 850 lærerstillinger. Det snakkes som om det er en selvfølge at skolene vil få beholde disse stillingene. Den økonomiske situasjonen kommunene befinner seg i, tilsier imidlertid at mange av ressursene vil forsvinne helt ut av skolen. Det vil elevene tape på. 

Viktig del av samfunnsberedskapen

Nasjonale rammer har vært selve fundamentet for fellesskolen. De erstattet et lappeteppe av lokale ordninger, for å sikre like rettigheter og kvalitet. Å åpne helt for lokale varianter utfordrer det som har gjort fellesskolen sterk. Det er historieløst og utgjør en trussel – ikke bare mot fellesskolen, men også mot velferdsstaten og demokratiet. Fellesskolen er en viktig del av samfunnsberedskapen vår – den må styrkes, ikke svekkes.

Svekkelsen har imidlertid fått pågå over tid. Fra tidlig 2000-tall har kommunene fått gradvis mer handlingsrom og ansvar for kvaliteten i skolen. Samtidig har vi sett sviktende faglige resultater og en økning i elever som ikke trives i eller mestrer skolen. Kommisjonen legger opp til enda mer selvbestemmelse og fjerning av nasjonale sikringsbestemmelser. KS jubler og feirer med kake.

Vi frykter for fellesskolens framtid. Kommunene i stort har ikke forvaltet ansvaret godt, og et kommunalt frislipp fremstår som en særdeles dårlig idé, om vi fortsatt skal ha en fellesskole. Utdanning er selve grunnmuren i fellesskapet. En grunnmur bygges ikke med lokale variasjoner i bærebjelkene. Fellesskolen er ikke et lokalt tjenestetilbud, men et nasjonalt samfunnsprosjekt. Det krever nasjonal styring og felles standarder, for å sikre reelt likeverdig utdanning – for hele landet. 

Les også på Altinget: Tiden er over for menn av den gamle skolen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.