KRONIKK

Er vi tryggere på jobb etter drapet på Tamima?

Granskinger, tilsyn og rapporter peker i samme retning.

Drapet på Tamima avslørete alvorlige mangler i risikovurderingen knyttet til arbeidssituasjonen for dem som utfører viktige velferdstjenester. Likevel har det vært påfallende stille i etterkant, skriver spaltist Marianne Solberg.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I fjor høst sto jeg på Youngstorget i et hav av gule roser, solsikker og klesplagg. Fagbevegelsen stilte med våre faner. Landets og hovedstadens fremste ledere deltok for å vise respekt og støtte i sorgen.

Bakgrunnen var drapet på Tamima Nibras Juhar. En kollega som gikk på jobb for å hjelpe andre, men som ikke kom hjem.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det gjorde sterkt inntrykk. Ikke bare på meg som menneske, men som forbundsleder for 38.000 sosialarbeidere. Jeg kjente støtten fra kollegaer som hver dag går på jobb i tjenester der vold og trusler er en del av risikobildet. For spørsmålet som melder seg, er både enkelt og ubehagelig: Har vi gjort det tryggere å gå på jobb siden den dagen?

Les også på Altinget: – Våre medlemmer løper beina av seg hver eneste dag

Stillheten etterpå

For hvordan kan det skje at en ansatt i velferdstjenestene, med et samfunnsoppdrag som innebærer å stå i krevende situasjoner på vegne av fellesskapet, plutselig blir revet bort så brutalt. Hun gjorde bare jobben sin. Det som har kommet fram i etterkant, er svært alvorlig.

Dette handler ikke bare om hva som skjedde, men om hva vi lærer og hva vi faktisk gjør annerledes.

Granskinger, tilsyn og rapporter peker i samme retning: Mangelfulle risikovurderinger. Brudd på lovpålagt HMS-arbeid. Sviktende informasjonsflyt. Pålegg som ikke ble fulgt opp. Dette er ikke detaljer i en enkeltsak. Det er funn som gir grunn til bekymring langt utover ett enkelt arbeidssted.

Samtidig har det vært påfallende stille.

Når ansatte mister livet på jobb, er det et nasjonalt arbeidslivsspørsmål, skriver Solberg.

Det skal være trygt å gå på jobb

FO har vært blant dem som har etterlyst oppfølging og ansvar. Vi deltok før jul på samråd i regi av Arbeiderpartiet på Stortinget, fordi dette ikke bare handler om hva som skjedde, men om hva vi lærer og hva vi faktisk gjør annerledes. Når ansatte mister livet på jobb, er det et nasjonalt arbeidslivsspørsmål. Da holder det ikke å konstatere at «rutiner skal gjennomgås».

FOs landsstyre har vært tydelige: Det skal være trygt å gå på jobb. Punktum. Det er ikke et ideal, men et krav forankret i lovverket, i den norske arbeidslivsmodellen og i et grunnleggende ansvar arbeidsgivere har for sine ansatte. Det skal aldri være farlig å gå på jobb for å hjelpe andre.

Det skal være trygt å gå på jobb. Punktum. Likevel vet vi at mange sosialarbeidere opplever noe annet i praksis.

Likevel vet vi at mange sosialarbeidere opplever noe annet i praksis. Våre medlemmer jobber i tjenester der risiko er kjent, men der forebyggingen ofte er for svak. For lav bemanning. For lite opplæring. For dårlig tid til faglige vurderinger. Og for ofte en kultur der ansvaret skyves nedover. Vi er opptatt av å plassere ansvaret der det hører hjemme, det er et lederansvar.

Trygghet på jobb handler ikke om personlig robusthet eller moralsk mot. Det handler om systemer. Om ledelse. Om kompetanse og kapasitet. Og om tillit til faglig skjønn. Vi kan heller aldri akseptere at økonomiske hensyn brukes som argument mot å ivareta arbeidsfolks trygghet i arbeidslivet.

Forebygge før tragiske hendelser skjer

Som fagforening og profesjonsforbund er FOs rolle ikke bare å reagere når noe går galt, men å bidra til at risiko forebygges før det skjer. Derfor har vi over tid løftet vold og trusler i arbeidshverdagen som et eget skoleringstema. I høst arrangerte FO et webinar om trygghet på arbeidsplassen, nettopp for å styrke kunnskapen hos våre tillitsvalgte om risikovurdering, forebygging og håndtering av vold og trusler.

I møtet med vold og trusler er det avgjørende at ansatte ikke står alene. Trygghet skapes når faglig kompetanse, erfaring og systematisk HMS-arbeid henger sammen. Det forutsetter opplæring, veiledning og rom for å bruke profesjonelt skjønn. FO ser også at tillitsvalgte spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. De er bindeleddet mellom ansatte og arbeidsgiver, og helt avgjørende for at risiko meldes, vurderes og følges opp. Derfor er skolering av tillitsvalgte i arbeidsmiljø, vold og trusler en sentral del av vårt arbeid. Et trygt arbeidsliv forutsetter et reelt partssamarbeid på arbeidsplassene.

FO forventer nå tydeligere handling. Ikke flere ord om nulltoleranse, men konkrete forbedringer

Samtidig må vi være ærlige: Kunnskap alene er ikke nok dersom den ikke følges opp. Når ansatte varsler om utrygge forhold, må det føre til konkrete tiltak. Når risikovurderinger avdekker fare, må bemanning, organisering og rutiner justeres. Det er her arbeidsgiveransvaret blir avgjørende og her forventer vi tydeligere prioriteringer og større vilje til å investere i trygghet.

Kamp mot rasisme og diskriminering

Så skal vi også ha med oss at det er noen av oss som er særlig utsatt. Tamima var en synlig minoritetskvinne i en utsatt yrkesrolle. Mange arbeidstakere med minoritetsbakgrunn  forteller om hets, trusler og et ekstra risikotrykk i møte med brukere og omgivelser. Kampen for trygghet på jobb er derfor også en kamp mot rasisme og diskriminering. Vi skal derfor kjempe mot dette med samme alvor og kraft som vi forsvarer et trygt arbeidsliv.

FO forventer nå tydeligere handling. Ikke flere ord om nulltoleranse, men konkrete forbedringer: bedre risikovurderinger, tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse, tydelige ansvarslinjer og reell involvering av ansatte og tillitsvalgte. Det er slik vi forebygger, før noe skjer.

Som fagbevegelse vet vi at trygghet ikke skapes av enkeltpersoner alene. Den skapes når ansvar tas der makt og beslutninger ligger. Hvis ikke, risikerer vi at neste rapport også blir skrevet med etterpåklokskapens penn i etterkant av en ny tragedie.

Det skylder vi Tamima. Og det skylder vi alle som fortsatt går på jobb i tjenester der risikoen er kjent, men tryggheten for ofte for svak.

Les også på Altinget: Her er kampen LO vil vinne: – Vi skal ha gjennomslag for dette kravet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.